Finansministeren med advarsel før møte om Ukraina-støtte: – Kan bære helt galt av sted

(BODØ): – Det blir helt feil om vi lager et system hvor det lønner seg å sende pengene ut av Norge, sier Vedum.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum liker ikke at det kastes frem elleville beløp som forslag til Ukraina-støtte, som Civita-leder Kristin Clemets forslag om å øke støtten til 300 milliarder kroner. Eller Venstres 105 milliarder. Eller MDGs 1500 milliarder. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

I dag møtes de parlamentariske lederne på Stortinget til forhandlinger om Norges økonomiske støtte til Ukraina.

I forkant har Høyre varslet at de vil tredoble støtten regjeringen har foreslått for 2025, fra 15 til 45 milliarder kroner. Venstre foreslår 105 milliarder kroner i 2024 og 2025.

Både Venstre og Høyre vil finansiere støtten med oljepenger. Og har begrunnet det med at oljepenger brukt i utlandet ikke øker presset på økonomien og renten her hjemme.

Etter å ha holdt et foredrag om trygg styring for studenter ved Nord universitet i Bodø tirsdag i forrige uke, ga finansministeren dette intervjuet med Aftenposten.

I mørket utenfor, mens han venter på en Taxi, advarer Vedum mot å løpe løpsk med Oljefondet.

Finansministeren understreker at det er riktig å bruke mye penger på den ukrainske frigjøringskampen. Og det kan være at det er riktig å øke støtten, medgir han.

– Men da må man prioritere det som alle andre ting. Og hvis man prioriterer enda mer penger til Ukraina, ja, så gjør man det. Og så må man stå for det valget, sier Vedum.

– Så hver milliard man bruker på Ukraina må telle seg om en milliard brukt på noe annet i Norge?

– Penger man bruker i Ukraina vil ha mindre påvirkning på norsk økonomi enn pengene vi bruker i Norge. Selvfølgelig. Men jeg mener at det å lage et eget budsjettsystem for dette, det er å lure seg selv, og vil lage en rar logikk som premierer å bruke penger utenfor Norge.

– Kan bære helt galt av sted

Han er klar på at Norge må hjelpe Ukraina med «betydelige beløp»

– Men en idé om egen utenlandsbudsjettering kan bære helt galt av sted. Akkurat nå er det Ukraina, men så neste gang kan man si i at man skal ha det på en sultkatastrofe, eller krigen i Gaza, eller klima. Eller på forsvar. Vi kan si at vi nå skal kjøpe tungt forsvarsmateriell, fregatter f.eks., uten gjenkjøpsavtaler. gjenkjøpsavtaler. Det stilles krav om at det inngås industrisamarbeid (gjenkjøpsavtaler) for alle anskaffelser av forsvarsmateriell på over 50 millioner kroner. Målet er å sikre norsk industri adgang til utenlandske markeder Avtalene inngås av Forsvarsmateriell på vegne av Forsvarsdepartementet. Avtalene inngås med internasjonale leverandører og forplikter dem til å gjøre industrisamarbeid med norsk forsvarsindustri.

– Nei, det blir helt feil om vi lager et system hvor det lønner seg å sende pengene ut av Norge, sier Vedum.

Finansministeren mener vi «lurer oss selv» dersom Stortinget nå går hen og bruker hundrevis av milliarder ekstra av Oljefondet med letthet – fordi pengene skal brukes i utlandet.

– Det blir en form for egen utenlandsbudsjettering, sier Vedum.

Han mener både Venstre og Høyre tilsynelatende tar for lett på å gå til Oljefondet i sine utspill – og advarer mot pengegallop på Stortinget.

Venstre tar til orde for et «ekstraordinært uttak» fra Oljefondet. Høyre legger seg på en uttaksprosent på 2,7 prosent av fondet neste år, mot 2,5 prosent i regjeringens budsjettforslag.

– Poenget er at penger er penger, uansett. Et eget utenlandsbudsjett vil gi veldig rare utslag. For det vil være veldig rart for en norsk regjering hvis man skal ha som mål å kjøpe ting som gir minst mulig tilbake til folk i Norge, sier Vedum.

Han legger til at vi må huske at handlingsregelenhandlingsregelenHandlingsregelen er et begrep som benyttes om retningslinjene for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland over statsbudsjettet. Bruken av fondsmidlene skal over tid følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 pst. er en generasjonskontrakt.

Advarer mot norsk alenegang

Han liker ikke at det kastes frem elleville beløp, som Civita-leder Kristin Clemets forslag om å øke støtten til 300 milliarder kroner. Eller Venstres 105 milliarder. Eller MDGs 1500 milliarder.

– Jeg mener vi må også være litt kloke der. Vi må tenke litt langsiktig. Norge, vi er ingen stormakt. Vi skal være en stor og tung bidragsyter, men vi kan ikke gå helt alene. Alengang vil ikke være noe klokt for Norge. Vi må sørge for at mange land bidrar, og dette har også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Vi må stå sammen med mange land i Nato-alliansen. Og hvis vi skal gi nye løft, så må det også være sånn at andre land gjør nye løft.