16 hours ago
1
Trenger du en ekstra ferie etter ferien? Dette kan være grunnen.
Publisert 19.07.2025 06:01 Sist oppdatert 57 minutter siden
– Hva må vi ha med oss? Hvordan kommer vi oss dit? Hva dekker best alles behov? Merete Grimeland ramser opp.
Merete driver Instagram-kontoen «Det tredje skiftet.»
– Er du en som kan kle på deg, sette deg i bilen og kjøre – da har du ikke det tredje skiftet. Da slipper du billig unna.
«Det tredje skiftet» er et fenomen som har vakt stadig større interesse de siste årene.
For mange kan det nemlig kanskje gi svar på hvorfor utallige familie- og parkonflikter oppstår.
– Nå vet jeg hvorfor jeg er så sliten
Merete Grimeland er i dag trebarnsmor, men ble selv oppmerksom på det tredje skiftet i sin familie hun fikk sitt andre barn.
– Jeg tenkte «Yes, that's it! Nå skjønner jeg hvorfor jeg er så sliten».
Siden har Merete viet mye av tiden sin til å dele råd og informasjon om hva «det tredje skiftet» er og hvordan man håndterer det.
– Jeg tror mange ikke er klar over arbeidsmengden som ligger bak det tredje skiftet, sier hun.
TV 2 har tidligere skrevet om historien til Merete Grimeland og mannen Tom Erik Støwer, som du kan lese her.
Les Merete Grimelands tre råd nederst i saken.
Hva er det tredje skiftet?
Men først må vi rydde opp i et par ting: For, hva er det egentlig tredje skiftet?
Begrepet ble først tatt i bruk i Norge 2017, av forsker Kristine Warhuus Smeby. Warhuus Smeby skrev doktorgraden sin om likestilling i parforhold.
«Det tredje skiftet» beskriver et usynlig, og til tider ganske tungt, arbeid.
– I likestillingsdebatten blir det ofte snakk om familiearbeidet, det du kan måle i tid og oppgaver, sier hun.
Warhuus Smeby var mer interessert i det hun kaller familieansvaret.
– Det kaller jeg det tredje skiftet. Det gjelder ikke det fysiske arbeidet, men det usynlige arbeidet, forklarer Warhuus Smeby.
Bruken av begrepet det tredje skiftet kan forklares ved at Warhuus Smeby deler dagen i tre såkalte skift:
- Første skift: Yrkesarbeidet.
- Andre skift: Familiearbeid som enkelt lar seg måle i tid og oppgaver, slik som å vaske og lage middag.
- Tredje skift: Det «usynlige» familieansvaret som ofte går under radaren i likestillingsregnskapet.
Dette tredje skiftet er svært ujevnt fordelt mellom par, fant Warhuus Smeby.
Warhuus Smeby oppsummerer hva slags form for arbeid det tredje skiftet er.
Kvinnene tar byrden
- Planlegging – ofte langtidsplanlegging
- Praktisk ansvar – ansvar for at praktiske arbeidsoppgaver blir gjennomført
- Emosjonelt ansvar – ansvar for å sørge for at barna har det bra, og å følge med og følge opp deres interesser
- Moralsk ansvar – det er gjerne tilknyttet kulturelle forventninger knyttet til kjønn, og mors- og farsrollen
- Sosialt ansvar – ansvar for barnas nettverksbygging og sosiale liv
Eksempler det tredje skiftet i hverdagen:
- Planlegge ferien med hensyn til alles behov
- Huske og smøre matpakker og innkjøp for uka
- Legge merke til hva som trengs å gjøres av husarbeid og så koordinere arbeidet
- Huske hvem i barnehagen som har laktoseintoleranse gangen du skal ha med kake
- Huske familiens bursdager og planlegge gave, og vite hva bursdagsbarnet ønsker seg
Dette ansvaret for koordinering, planlegging og prosjektledelse er det flest kvinner som gjør, ifølge forskningen til Kristine Warhuus Smeby.
– Det er et tankearbeid som svirrer uten at det blir lagt merke til. Mødre tenker gjerne på dette kontinuerlig, sier hun.
Her finnes det et paradoks:
– Og hvis du organiserer familielivet veldig bra, så blir det helt usynlig, sier Smeby.
Hvorfor havner det tredje skiftet på kvinner?
- Kvinner tar ofte tar foreldrepermisjon først, og på denne måten skaper rutiner rundt barnet, lærer å kjenne barnets behov og danner nettverk, for eksempel gjennom barselgrupper.
- Normer og forventinger til kvinner i kulturen. Mor får gjerne oftere dårlig samvittighet dersom ting ikke går på skinner og dersom hun opplever at hun ikke innfrir forventinger.
- Det er ikke biologisk. Både menn og kvinner kan organisere, og igjen er det gjerne forventinger til kvinner som gjør at de tar på seg det tredje skiftet. Ifølge forskning tar fedre mer emosjonelt ansvar dersom de får være alene med barnet når de er små.
Kilde: Kristine Warhuus Smeby
– Mor fortalte far hva han skulle skrive på julekortet
Warhuus Smeby sier at det tredje skiftet kan bli ekstra synlig i ferier og høytider.
– Jeg intervjuet et par hvor en mor fortalte hva far skulle skrive på julekortet. Mor orkestrerte eller dirigerte julen i stor grad. Far kunne gjerne handle julegaver, men da hadde han en liste fra mor, sier hun.
Merete Grimeland tror det er først når ferien kommer at mange forstår at det er de selv som har gjort ferien mulig.
– Man tar gjerne ansvar for at alle har fått mat, at man har snacks i bilen, at man har ladet alle iPadene, pakket alle tingene, alle klærne, alt utstyret og tatt med vannflasker, alt for at familien skal ha en forholdsvis behagelig biltur til hvor enn man skal, sier hun.
– Det er store prosjekter, og du kan ikke slippe det ene for å gjennomføre det andre, forklarer Merete.
Parterapeut: – Ikke stol på at det går seg til
Familie- og parterapeut Stine Hagen har erfaring med par som sliter med fordelingen av det tredje skiftet.
Kvinner er slitne av det tredje skiftet i utgangspunktet, og derfor blir enda mer slitne av selve ferien, forklarer hun.
– De føler at de ikke får ferie fordi de er slitne fra før. Det er ikke noe mindre belastning selv om det er ferie, kanskje heller mer, sier Hagen.
Hun mener det er viktig å snakke om det arbeidet som ikke er synlig, for å forhindre misforståelser eller skeivfordeling.
Hun har et klart råd til familier og par som skal ut på ferie.
– Ikke stol på at det går seg til. Veldig ofte gjør det ikke det. Det er bedre å snakke om det tidlig enn å tenke at det løser seg av seg selv.
– Ikke bare tankekjør
– Det å gi barna mat, få på dem klær og hjelpe dem å finne aktiviteter å gjøre, henting og levering; det kaller jeg daglig drift. Ferier og høytider kommer på toppen, sier Merete.
Hun har selv erfart hvordan tredje skiftet kan bli ekstra vanskelig når man trer ut av hverdagen. For henne og partneren har skjermtid vært spesielt vanskelig.
– For meg ligger det masse tankevirksomhet rundt det. Hvor mye er greit? Hvor mye er ikke greit?
– Jeg kan bli den kjipe som setter grenser, eller si til partneren min «nå må du si fra til barna at de ikke skal ha mer skjerm», sier Merete.
– Det er mange fedre som ikke syns det er noe vanskelig å sette grenser, men som først gjør det når de har fått beskjed fra partneren, sier hun.
Merete advarer par mot å unngå praten om det tredje skiftet, selv om den kanskje er vanskelig.
– Det kan kjennes veldig ut som kritikk, sier hun.
Merete understreker likevel at kommunikasjon er helt sentralt.
Det første steget er å anerkjenne at det tredje skiftet er reelt, mener hun. Og hun fraråder par til å «gaslighte» hverandre.
«Gaslighting» er et begrep som blir mye brukt av Generasjon Z, og beskriver en form for manipulasjon for å få noen til å «tvile på sin egen virkelighetsoppfatning», ifølge Store norske leksikon.
– Det er ikke bare tankeskjør og bekymringsfølelser, fastslår Grimeland.
Merete Grimelands tre tips mot «det tredje skiftet-fellen» i ferier
- Kartlegg arbeidsoppgavene og fordel dem i ansvarsområdekategorier. Da ser man hvem har egentlig ansvar for hva; en måte å synliggjøre alt arbeid som foregår innenfor og utenfor hjernen.
- Bli enige om hva som er godt nok, og «lukk» oppgaven. Eksempel: Utpakking etter ferier: Det kan se ut som jobben er gjort når man har pakket ut tingene. De neste to ukene kan kofferten ligge på gangen, fordi ingen lukker oppgaven og legger bort kofferten.
- Sammenlign familien med en bedrift: Identifiser hvem som er prosjektleder og hvem som blir delegert oppgaver. På jobb er det veldig tydelig at vi har ansvar for noe, og at man må følge det opp. En prosjektleder bestemmer når noe skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og når det må være ferdig. Det er samme prinsippet hjemme.
English (US)