Fantasien om et samleie uten risiko og ansvar?

Det finnes ikke et vaginalt samleie uten risiko. Nærmere en tredjedel av de som begjærer svangerskapsavbrudd, oppgir å ha brukt prevensjon, påpeker Tilde Broch Østborg. Foto: Beate Oma Dahle, NTB

Å ha vaginalt samleie kommer med potensial for glede, skuffelse, sorger, risiko og hygge for alle involverte. Som samtykkende voksne må vi helt enkelt ta det ansvaret når vi går til køys.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jurist Espen Oseid Danielsen har nylig skrevet debattinnleggene «Hvor er menns rettigheter i spørsmålet om abort?» og «Juridisk abort er rimelig». Det er mange underlige premisser man må akseptere for å skulle diskutere og samtidig ta Danielsens standpunkter alvorlig.

I sitt første innlegg etterlyser han menns rettigheter i abortspørsmålet. Han skriver at det virker nådeløst at mannen ikke har noen stemme eller rettigheter i abortspørsmålet i et partnerskap hvis mannen ønsker seg et barn. Når det gjelder stemme, har han full anledning til å gi uttrykk for sine ønsker overfor kvinnen han har gjort gravid. Ingen nekter ham det. Han kan rope det fra fjelltopper om han så ønsker.

Erfaringen fra abortomsorgen er at denne situasjonen er en sjeldenhet, selv om den har vært prøvd rettslig ved én anledning. Oftere er det motsatt: at kvinnen ikke opplever at partner og situasjon ellers ligger til rette for at hun skulle kunne ønske å fullføre svangerskapet.

Er ikke et gradert spørsmål

Danielsen unnlater å foreslå hvordan mannens eventuelle rettigheter i abortspørsmålet skal utformes. Og med god grunn. Abort eller ikke er ikke et gradert spørsmål: Det er enten svangerskapsavbrudd eller fødsel. Dermed er det vanskelig å se hvordan mannen skulle tilkjennes rettigheter i en slik situasjon.

Han skriver videre at begge kjønn er like avgjørende for at et barn blir til. En utløsning opp mot et svangerskap og en forløsning gjør at dette utsagnet faller på sin egen urimelighet.

Apropos utløsning finnes det ikke et vaginalt samleie uten risiko: Nærmere en tredjedel av de som begjærer svangerskapsavbrudd, oppgir å ha brukt prevensjon. Dette gjelder nok også en rekke av de uplanlagte, men likevel ønskede svangerskapene.

Misvisende begrep

I sitt andre innlegg mener Danielsen at juridisk abortjuridisk abortInnebærer at et barns biologiske far kan si fra seg alle rettigheter, privilegier og ansvar inkludert økonomisk støtte i en periode før barnet blir født. må være en rettighet for de mennene som er blitt «lurt». Det er et narrativ som i seg selv kan problematiseres. Det vil heller ikke være en abort som finner sted, så begrepet er i seg selv misvisende. Det bør, hvis det skal diskuteres, sannsynligvis heller omtales som «juridisk og økonomisk fraskrivelse av farskap». For barnet fødes uansett, og det er nettopp barnet som fratas rettigheter ved en slik løsning.

Nok en gang unnlater Danielsen å ta innover seg forekomsten av prevensjonssvikt. Men kanskje mer problematisk: Han gjør heller ikke denne gangen noe forsøk på å skissere en løsning. Kan biologisk far frasi seg ansvaret når kvinnen allerede er blitt gravid? Hvor langt ut i svangerskapet? Eller skal begge parter signere med BankID før hvert samleie hvor denne problemstillingen avklares? Hvor lenge er et slikt vedtak gyldig? Er det gyldig også ved flerlinger eller påviste fosteravvik?
Å ha vaginalt samleie kommer med potensial for glede, skuffelse, sorger, risiko og hygge for alle involverte. Som samtykkende voksne må vi helt enkelt ta det ansvaret når vi går til køys.