Europa mangler billige boliger. Det kan ytre høyre tjene på.

1 month ago 27



Når etablerte partier ikke klarer å løse boligkrisen, får de høyreekstreme en god mulighet for økt oppslutning.

I Portugal har det vært store demonstrasjoner på grunn av situasjonen på boligmarkedet det siste året. Denne demonstranten har skrevet på plakaten sin at han måtte flytte hjem til foreldrene på grunn av de høye boligprisene. Foto: Armando Franca, AP/NTB
  • Gunnar Kagge

Publisert: 18.05.2024 15:46

Kortversjonen

«Ditt visum gjorde at jeg måtte flytte hjem til pappa», sto det på en demonstrants skilt i Lisboa for et år siden.

Han protesterte mot økningen i husleier. Portugal har gitt såkalte «gyldne visum» til betalingssterke utlendinger som vil slå seg ned i landet. De investerer i landet mot oppholdstillatelse der og fortrenger fattigere portugisere på boligmarkedet.

Bolignød kan bli et av de store temaene når EU-landene velger nytt parlament om en måned. Det kan ytre høyre-partiene vinne på.

FN er bekymret

– Om vi vil stanse ytre høyres vekst, må vi ta fra dem noe av oksygenet de puster. Vi må se på det å ha et sted å bo som en grunnleggende rettighet, sier Balakrishnan Rajagopal til The Guardian.

Rajagopal er FNs spesialrapportør for boligspørsmål. Han er den siste i en lang rekke som slår alarm: Dersom ikke de etablerte partiene klarer å løse boligkrisen i europeiske byer, åpner det veien for ekstremister.

Boligmangelen gjør fremtiden usikker og gir en opplevelse av å falle utenfor. I mange land forteller unge voksne at de må vente med å stifte familie.

I Nederland og Irland har det gått hardt for seg.

Ikke innvandring likevel

Før jul i fjor fikk det irske parlamentet en rapport om de voldelige opptøyene som rystet øystaten i 2022 og 2023. De mest ytterliggående demonstrantene kastet brannbomber mot flyktningemottak. I første omgang ble det oppfattet som en protest mot innvandring.

Granskingen av hendelsene viser at det virkelige problemet var boligmangel, skriver avisen The Irish Independent.

I november i fjor var det voldelige protester i Dublin. Senere viste en rapport at grunnproblemet ikke var innvandring, men boligmangel. Foto: Peter Morrison, AP/NTB

Migrantene ble gjort til syndebukker for mangelen på boliger.

Mye av det samme så man i fjorårets nederlandske valg. Til de fleste observatørers overraskelse ble Gert Wilders valgvinner. Hans Partiet for frihet (PVV) ble landets største.

Valgdagsmålinger og andre undersøkelser viser at en av de store vinnersakene hans, var påstanden om at innvandrere får kommunale boliger på bekostning av nederlendere.

Denne demonstranten i Dublin klager over at «husleien er fordømt høy». Foto: Clodagh Kilcoyne, Reuters/NTB

Boligpriser og radikalisering

– Når folk ikke opplever at politikken hjelper dem, er det fristende å stemme på ekstreme løsninger, sier Jacob Nyrup til Aftenposten.

Han er førsteamanuensis ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. I 2021 var han med på et internasjonalt prosjekt som så på sammenhengen mellom boligpriser og oppslutningen om populistiske partier.

Han sier at sammenhengen de fant, var sterkere i Sverige, Finland og Danmark, enn i Norge.

– Også i Storbritannia har britiske forskere vist en klar sammenheng mellom endringer i boligpriser og oppslutningen for Brexit, sier han.

Nyrup sier at de siste årenes utvikling i boligprisene har vært en ulikhetsmaskin.

– Kjøpte du bolig i Oslo på 1990-tallet, har du fått en verdistigning på ti ganger det du betalte, eller mer. Men om du bor i Nord-Norge, er du ikke med på den utviklingen, sier han.

Han sier at dette er noe man ser i de andre landene forskerne undersøkte. Enten det gjelder Stockholm, London eller København, er de som har sittet på boliger der, vinnere.

De som bor i distriktene opplever seg selv som tapere på boligmarkedet. De føler at deres område er blitt oversett. Nyrup sier at det passer inn i opplevelsen av at det er «oss mot elitene», som høyrepopulister spiller mye på.

«Husleien er høyere enn Snoop Dogg», klager denne kvinnen i Lisboa. Det dreier seg ikke om artistens kroppshøyde, men bruk av rusmidler. Foto: Pedro Nunes, Reuters/NTB

Ulikhetsmaskinen

Tall fra Eurostat viser at boutgifter for den gjennomsnittlige europeeren utgjør 19,6 prosent av disponibel inntekt.

Men for husholdninger med inntekt som er under 60 prosent av medianinntekten, går hele 37,9 prosent av disponibel inntekt til å dekke boutgiftene.

Hellas er landet der den største andelen av familienes budsjett brukes på å bo. Grekere som tjener under 60 prosent av medianinntekten, bruker 61,5 prosent av pengene sine på boligutgifter.

Finansavisen Barron’s skrev nylig at boligpolitikk står øverst på listen når grekere blir spurt om hva politikerne bør prioritere.

Mange grekere opplever det samme som innbyggere i andre «turistparadiser»: De må konkurrere mot Airbnb og andre utleietjenester. I Athen og andre byer er hele leiegårder kjøpt av investorer som satser på korttidsutleie.

Sement og murstein

Jacob Nyrup sier at den mest naturlige løsningen er å bygge flere boliger.

Avisen Politico skriver at det også er løsningen politikerne forsøker å få til.

«Med målinger som tyder på at EU-kritiske partier vil gjøre det bra i parlamentsvalget, slåss de etablerte tilbake med murstein og sement», skriver avisen.

I januar lanserte flere politikere programmer som lover økt satsing på boligbygging, selv om boligpolitikk ikke er en typisk sak for EU.

Det hindrer ikke Nicolas Schmit i å argumentere for at EU må ta ansvar. Han er EUs kommissær for sysselsetting og sosiale rettigheter.

– Vi må engasjere oss i de sakene borgerne er opptatt av. Europa må være med på å løse boligkrisen, sa han til Politico.

Read Entire Article