Etter 20 år er det slutt. Brudd i IA-avtalen

Den vel 20 år gamle IA-avtalen er brutt. Arbeidsminister Tonje Brenna la onsdag frem et siste utkast som freder sykelønnen i neste periode, men NHO sa nei.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna la frem et forslag om å forlenge IA-avtalen som NHO ikke ville godta. Foto: Dan P. Neegaard

Offisielt vil statsråd Brenne oppsummere med at de tre måneder lange forhandlingene ikke har brakt partene til enighet. I praksis er det et brudd fordi NHO og de andre arbeidsgiverne ikke aksepterer forslaget fra statsråden om å forlenge avtalen. Det får Aftenposten opplyst fra kilder som følger forhandlingene.

Dermed er en av de viktigste avtalene mellom regjeringen og organisasjonene i arbeidslivet brutt. Og enigheten om å bevare dagens sykelønnsordning med full lønn i et år under sykdom er brutt.

– LO sa ja, arbeidsgiverne sa nei fordi vi vil beholde sykelønnen, sier nestleder Steinar Krogstad i LO. Dagens brudd er ifølge Steinar Krogstad et stort tilbakeskritt for trepartssamarbeidet.

– Vi i LO vet hvor viktig det er for folk å jobbe. Derfor er vi så opptatt av å få til en avtale som gir oss et mer inkluderende arbeidsliv. Dessverre forlater nå NHO og de andre arbeidsgiverne det viktigste samarbeidet som har sørget for at flere kan stå i jobb, sier Krogstad.

Han sier at LO har sagt ja til forslaget som statsråden la på bordet, og at det er arbeidsgiverne som nå velger å bryte forhandlingene.

– Arbeidsgiverne ønsker nå å ta oss nesten 50 år tilbake i tid. Til tiden før dagens sykelønnsordning ble del av folketrygdloven. Ved å torpedere en avtale nå, satser NHO og de andre arbeidsgiverne på at høyrepartiene skal vinne valget neste år, for så å få til et kutt i sykelønnen. Det er dumt og usosialt, men det viktigste er at dette ikke bidrar til at flere kan stå i jobb, sier han.

Pilene peker feil vei

Den første IA-avtalen ble inngått høsten 2001. Den nåværende IA-avtalen gjelder for perioden 1. januar 2019 til 31.12.2024. IA-avtalen har to overordnede mål: Redusere sykefraværet med 10 prosent fra 2018 og redusere frafallet fra arbeidslivet

LO sier de i forhandlingene vært opptatt av å finne ut hvorfor vi har fått høyere sykefravær, ikke hvordan vi kan straffe dem som er syke.

– Ingen blir friske av å bli fratatt inntekten sin. Dessverre har debatten dreid seg for mye om kostnader med sykelønn og mindre om det som er viktig: Det systematiske arbeidet på arbeidsplassen, som hindrer frafall og får flere til å stå i jobb, sier Krogstad.

Han peker på at sykelønnsordningen ikke er blitt endret, og mener den derfor ikke kan forklare økningen i fravær de siste årene.

– Derimot har samfunnet forandret seg, og vi har blant annet vært gjennom en pandemi som både har gitt mange med langtidsplager og økte psykiske plager. Det er ikke sykelønn som gjør folk syke, det er sykdom, slutter Krogstad.

NHO: Kortere fredningstid

Minst en av tre arbeidstagere har full lønn under sykdom regulert i tariffavtalene og vil ikke påvirkes av at sykelønnsordningen endres. NHO tatt til orde for at man kan avkorte sykelønnen også for de arbeidsplassene som har tariffestet ordningen. NHO har også foreslått å frede sykelønnen i 18 måneder og ikke fire år som arbeidstagerne vil opprettholde.

Før møtet sa NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom at «selv om det er krevende forhandlinger, har det vært gode diskusjoner mellom flere av partene siden sist møte.»

– NHO mener at vi bør kunne diskutere alt for å snu sykefraværet – også alle sider ved sykelønnsordningen. Det rekordhøye norske sykefraværet er et alvorlig samfunnsproblem vi løser i fellesskap med dialog og nye ideer, gamle tabuer bør legges bort, sier hun.

Venstre foreslår egenandel etter 6 måneder

- Det virker som om arbeidsminister Tonje Brenna har nok å styre med Aps interne liv og intriger, samtidig som avtalen om inkluderende arbeidsliv kollapser, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn ifølge en e-post fra partiet. – Sykefraværet eksploderer, mens Brenna fremstår totalt handlingslammet og ikke klarer å samle partene i arbeidslivet.

Venstre mener de politiske partiene må «manne seg opp og starter en diskusjon om sykelønnsordningen, i stedet for å skyve partene i arbeidslivet foran seg».

- Venstre har foreslått at det innføres en egenandel på 20 prosent i sykelønnsordningen etter 6 måneder fravær. Dette fordi det er ingen saklig grunn til at norske arbeidstakere er dobbelt så syke som svenske. At ansatte i den norske delen av Bring er dobbelt så syke som sine svenske kollegaer er et talende eksempel på dette. Dagens sykelønnsordning driver dessverre folk i varig utenforskap, og er overmoden for reform. Da trengs en ny regjering, der Venstre får en hånd på rattet.