– Et bunnpunkt

– Året 2024 ser ut til å markere et bunnpunkt i norsk klimadekning de siste seks årene.

Det forteller Guro Lindebjerg. Hun jobber i selskapet Retriever, som driver med medieanalyse. 

På oppdrag for TV 2 har de hentet ut rykende ferske tall. De viser en klar trend. 

Klimasaken taper massivt terreng i mediebildet. Det fører også til at alle partiene som tradisjonelt fronter klima blir mindre synlige. 

Det går hardest utover Miljøpartiet De Grønne. 

Grønn rasfare

I 2021 ble MDG omtalt i 902 klimasaker. I 2024 har tallet rast til 156.

I 2024 var 18 prosent av all omtalen til partiet knyttet til klima. I 2019 var tallet 32 prosent. Det viser en nedgang på godt over 40 prosent. 

I tillegg til MDG er Venstre, Rødt og SV de vi i Norge omtaler som klimapartier.

MDG ser imidlertid de mest dramatiske tallene blant de fire.

Ifølge Retriever får partiet betraktelig mindre omtale når de ikke omtales i sammenheng med klima. 

– I 2019 og 2021 omtales partiet i om lag 16.000 oppslag årlig, mens tallet i 2024 faller til 8000 oppslag, sier Lindebjerg i Retriever. 

Ingrid Liland er nestleder i MDG. Hun er ikke overrasket over tallene. 

– Jeg tror meg og mange av dem som har jobbet hardt for klimapolitikk i mange år, spesielt i 2021, kjenner seg godt igjen i at det er andre saker som dominerer agendaen.

MOTBAKKE: Miljøpartiet de Grønnes nestleder, Ingrid Liland, mener folk fortsatt er opptatt av klima til tross for synkende medieomtale. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Samtidig ser partiet hennes labre meningsmålinger. 

I 11 av 12 måneder har partiet ligget under sperregrensen på fire prosent. Det viser et gjennomsnitt av alle meningsmålingene som er tatt opp i år på tvers av norske mediehus, ifølge nettstedet Pollofpolls.no.

Etter valgnederlaget i 2021, der partiet endte under sperregrensen, var svaret at de skulle etterstrebe større bredde i sakene de profilerer deg på. 

Liland avviser at denne strategien har gått på bekostning av klimasaken.

– Vi kommer fortsatt til å være det tydeligste partiet på klima og natur. Det ser vi at er helt nødvendig, sier Liland, men understreker at andre saker også er viktige for partiet og viser til fattigdom og situasjonen på Gaza.

Hun erkjenner likevel at de har en jobb å gjøre for å få satt klima på dagsorden i den kommende valgkampen.

– Det er ingen tvil om at andre partier tjener mer på at klima er mindre viktig på dagsorden. Men vi i MDG snakker med folk som er opptatt av naturen, klima og mindre sløsing hver eneste dag.  

Hodet over vannet 

MDG er ikke de eneste som får mindre omtale knyttet til klimasaken. 

Både klimadekningen generelt og de andre grønne partiene spesielt ser en nedadgående trend. 

I likhet med MDG ser Venstre ganske heftige tall. Partiet så et toppår i 2019 med 890 oppslag hvor klimasaken var på dagsorden, mens tallet i 2024 er nede på 110 saker.

Til tross for dette gjør de det stabilt bra på meningsmålingene. Venstre har ligget godt inn på fem-tallet i hele år, skal vi tro et gjennomsnitt.

Venstre avviser kontant at de bevisst holder seg unna klimasaken til fordel fra andre saker.

BEKYMRET: Venstre-leder Guri Melby ser mørkt på tallene, men mener partiet bruker alle anledninger til å løfte klimasaken. Foto: Torjus Sagenes / TV 2

Partileder Guri Melby vedgår derimot at det ikke er dumt med flere bein å stå på. 

– Jeg tror at for Venstre som parti så er det viktig å ha en bredde, og å vise at vi er opptatt av å løse både hverdagsproblemer og flere av de store utfordringene i verden akkurat nå. Vi kan ikke være avhengig av at en enkeltsak skal være den viktigste over lang tid for at vi skal gjøre et godt valg, sier Melby til TV 2. 

Konkurrerende kriser

Kontrastene er ikke like store for de andre grønne partiene.  

Rødt ble omtalt i 46 klimasaker i 2024 mot en topp på 236 i 2021. For SV var også toppen 2021 med omtale i 701 klimasaker mot en bunn på 196 i år.

TALLKNUSER: Guro Lindebjerg i Retriever har mye erfaring med medieanalyse. Hun finner store bevegelser når det gjelder klimadekning. Foto: Retriever

I likhet med Venstre har de fremdeles klart seg godt på meningsmålingene.  

Retriever forklarer at funnene deres viser store svingninger i mediedekningen av klimasaken.

De kan fortelle at 2019 markerte et vendepunkt, med dobbelt så mange oppslag om klima som i 2011. Greta Thunbergs «skolestreik for klimaet» er blant forklaringene. 

Men det tok ikke lang tid før dette skulle snu. Andre kriser fikk mer plass.  

TV 2 har også delt tallene fra Retriever med valgforsker Stine Hesstvedt ved Institutt for samfunnsforskning.

PENGEVALG: Forsker Stine Hesstvedt forklarer at andre saker er viktigere for velgerne enn klimasaken. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Hun mener de samsvarer godt med det forskerne så langt har konkludert med etter å ha analysert lokalvalget i 2023. 

– Flere saker fremstod som viktige, men klima og miljø har tapt terreng i forhold til de mer klassiske sakene, som økonomi og velferdssaker. 

Hun mener velgerne befinner seg i et krysspress.

– Er det lommeboken, er det økonomien, er det strømprisen, er det sosial ulikhet? Er det en viktigere sak for meg enn miljø og klima?