Er Norge gnien? Her er de største giverne til Ukraina.

Slutt å være gjerrig, sier svensk kommentator om norsk Ukraina-støtte. Men hvem gir egentlig hva?

Danmarks statsminister Mette Frederiksen besøkte både sykehus og dronefabrikk da hun var i Kyiv tidligere denne uken. Danskene har tatt initiativ til å støtte ukrainsk våpenproduksjon. Foto: Mads Claus Rasmussen, Reuters/NTB

Danmarks statsminister Mette Frederiksen var i Kyiv denne uken, på dag 1000 av fullskalakrigen. Dit hadde hun med seg en ny milliard, som skal gå til ukrainsk våpenindustri.

Her hjemme går debatten om Norge gir nok.

Akkurat nå settes den på spissen av to grunner:

• Ukraina sliter på slagmarken. Landet etterlyser blant annet flere artillerigranater. Russland har dessuten intensivert luftangrepene mot sivile mål.
• 20. januar overtar Donald Trump makten i USA. Det er frykt for at det betyr mindre støtte til Ukraina.

Russiske missiler ødelegger energisystemet og husene folk bor i. Foto: Mykola Synelnykov, Reuters/NTB

– Norge kan gjøre en forskjell

– Norge må slutte med å være gjerrig med Ukraina-støtten, skriver kommentator Claes Arvidsson i Svenska Dagbladet.

Han mener Norge har økonomiske muskler til å gi mer enn i dag. Og mener det kunne gjort en forskjell.

Hvem gir mest?

Både Venstre og Høyre mener Norge må bla opp med mye mer enn regjeringen la opp til i statsbudsjettet for neste år.

Til uken uke har statsminister Jonas Gahr Støre invitert de andre partilederne på Stortinget for å diskutere dette.

En gjenganger i debatten er om Norge, med sitt oljefond og store ekstra gassinntekter som følge av krigen i Ukraina, burde gi mer.

Det tyske Kiel-instituttet kartlegger hvem som gir hva til Ukraina.

Oversikten deres viser:

• Europeiske land har økt sin støtte og gått forbi USA når man bare ser på pengene.
• USA er fortsatt den største giveren av militært utstyr.
• Samlet sett er Norden som gruppe mest generøs ut fra størrelsen på økonomien.
• Danmark topper listen, sett ut fra størrelsen på økonomien (BNP) (BNP)Bruttonasjonalprodukt viser verdien av den samlede produksjonen i et land i løpet av et år. I Norden har Norge det høyeste BNP pr innbygger. I . Deretter følger Estland, Litauen, Latvia, Finland og Sverige. Norge er nr. 12. (se tabell nederst i saken).

Tallene deres inkluderer det som er gitt hittil i år frem til 31. august.

– Vil dra med andre

Utenriksforsker Kristian Søby Kristensen ved Københavns universitet peker på to viktige argumenter for at danskene er i toppen.

– Det ene er at det er i dansk kjerneinteresse å støtte Ukraina så mye som mulig. Jeg tror man har vært bevisst på at hvis man vil få noen av de større europeiske landene til å øke støtten, så er det bra å vise at lille Danmark klarer dette, begynner han.

Det andre argumentet er å styrke båndene til USA og sikre Danmarks status i Washington, sier Kristensen.

Han sier at danskene er mest opptatt av å få store land som Frankrike til å bidra mer.

– Men jeg hører også i sikkerhetspolitiske miljøer at Norge, med sin store pengekasse, kunne gitt mer enn dere gjør, sier Kristensen.

Danmark har blant annet bidratt med F-16-fly.

– Og den danske regjeringen har vært relativt innovativ i å finne nye måter å støtte Ukraina på, for eksempel gjennom kjøp av ammunisjon fra utenfor EU og direkte finansiere ukrainsk forsvarsindustri, sier Kristensen.

Torsdag sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram at Norge vil gi en halv milliard til det danske initiativet om å finansiere ukrainsk forsvarsindustri direkte.

– De har evne til å produsere mer til eget behov. Men de mangler finansiering til å utnytte kapasiteten. Derfor vil vi se på hvordan vi kan finansiere produksjonen i Ukraina direkte. De kan gjøre mer, raskere og billigere. Og samtidig er det klart at hvis vi støtter ukrainsk forsvarsindustri, så gir det bedre muligheter til å understøtte og vedlikeholde materiellet, sier Gram til Aftenposten.

Hva med neste år?

• Hittil i år ligger Norge an til å gi 27 milliarder kroner. Neste år er det satt av 15 milliarder, men regjeringen sier at dette er et «gulv» og vil bli høyere.
• Den svenske regjeringen har satt av 25 milliarder svenske kroner i år, og legger opp til å gi like mye neste år.
• Danmark skal gi 24,1 milliarder danske kroner i år. (tilsvarer 37 milliarder norske kroner, pga. den svake kronekursen). Aftenposten har ikke lykkes i å få tall på den totale støtten danskene har tenkt å gi neste år.

Om kritikken om at Norge gir for lite, sier Gram at de har doblet rammen i Nansen-programmet.

– Det vil komme mer. Vi kjenner alle på behovet for å fortsette å støtte Ukraina og Ukrainas forsvarskamp, sier Gram.

Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerov og hans norske kollega Bjørn Arild Gram. Norge vil gi penger for å finansiere ukrainsk egenproduksjon av våpen og øke teknologisamarbeidet mellom landene. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

– Dette er det viktigste tidspunktet for å hjelpe Ukraina, sier Olena Halushka. Hun er en kjent antikorrupsjonsjeger i Ukraina, og en av grunnleggerne Senteret for ukrainsk seier. Denne uken kommer hun til Oslo.

– Russerne samler alle ressurser, inkludert tropper fra Nord-Korea, for å vinne mest mulig territorium og stille sterkest mulig ved forhandlingsbordet.