Er det virkelig en motsetning mellom matematikk og tre gode år på videregående skole?

Selvfølgelig skal ikke alle bli ingeniører, men med matte og realfag fra videregående skole kan elevene velge blant alle utdanninger etterpå, skriver Marit Wangen. Foto: Karina Ronning

Jeg tenker det er på tide at elevene får vite at innsats og hardt arbeid lønner seg. Man blir god til det man øver på.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Ytterst få studier krever realfag fra videregående skole.»

«Fokuser på at ungdommene skal ha tre gode år i videregående skole. Vær forberedt på at overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole kan være krevende både faglig og sosialt.»

Dette er rådene vi som foreldre til 10.-klasseelever får fra matematikklærerne i videregående skole, via rådgiveren på ungdomsskolen.

Jeg har vært på foreldremøtet som skal gi oss informasjon om neste kapittel for barna våre. Det er for lengst fastslått at trygghet og trivsel er avgjørende for læring. Betyr det at de ikke skal velge realfag?

Er det virkelig en motsetning mellom matematikk og tre gode år?

Arbeidslivet roper etter kompetansen

Rådgiveren forteller at dersom eleven ikke ligger på en stødig femmer i 10. klasse, bør man tenke seg godt om før man velger t-matte (teoretisk matte) i første klasse på videregående skole. Dette er mattelærerne på de nærliggende skolene enige om, forteller hun.

I arbeidslivet, derimot, ropes det høyt etter mer arbeidskraft med kompetanse innen stem-fagene (science, technology, engineering, mathemathics).

NHOs kompetansebarometer oppgir at 44 prosent av medlemsbedriftene har behov for kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag. 30 prosent av bedriftene trenger personer med utdanning innen naturvitenskapelige og matematiske fag.

Nitos rapport «Behov for ingeniørkompetanse i lys av den grønne omstillingen» vurderer ingeniørkompetanse som særdeles viktig for å få til den teknologiske utviklingen som kreves for å nå målene som er satt i Parisavtalen.

De vedtatte klimamålene krever rask endring i måten vi bruker og produserer energi på. De relevante næringene har potensial for betydelig vekst og kan tilføre flere tusen arbeidsplasser. Men hvem skal jobbe der?

Ingen nevner jobbmuligheter

Tilbake til foreldremøtet og listen over de ytterst få utdanningene som krever realfag fra videregående skole.

Øverst står bioingeniør, fulgt av farmasi, informasjonsteknologi, lege, veterinær, lektor i realfag, ingeniør og siviløkonom.

Det er en kort liste. Den gir feil informasjon, i beste fall mangelfull informasjon.

Drøye 40 prosent av NHOs medlemsbedrifter mangler kompetanse innen IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Den lange listen over de ulike typene ingeniør- og teknologiutdanninger står ikke der – kun bioingeniør har fått et eget punkt.

Ingen nevner at stem-fagene er avgjørende for gjennomføringen av det grønne skiftet. Ingen nevner behovet for kompetanse eller jobbmuligheter og mangfoldet av muligheter som finnes innenfor stem-fagene.

Hvor mange vet hva de skal bli?

«De kan alltids ta fag senere hvis det viser seg at de trenger det.»

Sitatet er stikk i strid med regjeringens budskap om at man ønsker elevene raskere i gang med høyere utdanning for å sikre rekrutteringen til viktige profesjoner. Tilleggspoengene går ned fra 14 til 3 – kun realfagspoeng og poeng for avtjent verneplikt består. Et tydelig signal fra regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) om at den realfaglige kompetansen er ønsket.

«Ikke tenk at de må holde alle dører åpne.»

Det var da jeg virkelig skvatt. Hvor mange av 10.-klassingene vet hva de skal bli? Er det ikke ganske lurt å holde dørene åpne? Selvfølgelig skal ikke alle bli ingeniører, men med matte og realfag fra videregående skole kan elevene velge blant alle utdanninger etterpå – og bli akkurat det de vil.

Mister mange kloke hoder

Jeg tenker det er på tide at elevene får vite at innsats og hardt arbeid lønner seg. Skal man bli god til noe, da må det legges ned et stykke arbeid. Dette gjelder i idrett, og det gjelder på skolen. Man blir god til det man øver på.

Ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) tror vi holdningene og rådene elevene får, henger sammen med ressursene i skolene. Lærerne i videregående har ikke tid og kapasitet til elever som krever litt ekstra oppfølging. Dermed mister vi mange kloke hoder som kunne ha bidratt til den grønne omstillingen eller blitt en engasjerende realfagslærer for neste generasjon.

For å finne de beste løsningene må det være mangfold i rekrutteringen. Det får vi ikke når kun elever med toppkarakterer oppfordres til å satse videre på matematikk i videregående.

Gjør ungdommene en bjørnetjeneste

Realfag er ikke for alle, men det er for mange flere enn de 13 prosentene som velger programfaget matematikk R2 på studiespesialiserende.

Vi gjør ungdommene en bjørnetjeneste hvis de skal beskyttes mot innsats og utfordringer, og samfunnet går glipp av verdifull kompetanse.

Hvem skal jobbe i næringene som skal ta oss inn i fremtiden?