Er det uttrykk for dobbeltmoral når mediene er så fokusert på det som skjer i konflikten mellom Israel og Palestina?

Den eldre garde blant Aftenpostens lesere vil nok huske at det hang kart i folkeskolens klasserom, ikke minst et kart over Palestina. Dette var helt sentralt i den obligatoriske kristendomsundervisningen, skriver Lars Gule. Foto: NTB

Svaret ligger i mer enn 2000 år med europeisk historie.

Er det uttrykk for dobbeltmoral når mediene i den vestlige verden er så fokusert på det som skjer i konflikten mellom Israel og Palestina? Det pågår jo konflikter med flere ofre og like omfattende grusomheter andre steder.

Borgerkrigen i Sudan er ett eksempel, det kinesiske folkemordet på uigurene et annet. I Kongo raser kamper mellom flere ulike militser, og seksualisert vold er vanlig. Det er også mulig at rohingyaene utsettes for folkemord i Myanmar – og i alle fall pågår det blodige kamper mellom regimestyrker og flere ulike etniske minoriteter.

Så hva er det med Palestina som tilsier den store oppmerksomheten? Svaret ligger i mer enn 2000 år med europeisk historie.

Påvirket av hellenismen

Middelhavet var et kommunikasjonsmedium for hele det omkringliggende området. Og i løpet av noen få år (334–332 før vår tidsregning) erobret Aleksander den store Levanten og Egypt, før også Babylonia ble erobret.

Selv om det store riket hans falt fra hverandre etter hans død, skapte Aleksanders erobringer en kulturell utveksling mellom øst og vest som førte til spredningen av hellenistisk kultur over et stort område. Gresk ble et samlende språk. Også jødene i Palestina ble sterkt påvirket av hellenismen.

Det romerske imperiet etterfulgte de hellenistiske kongedømmene. Palestina ble erobret gjennom en gradvis prosess som kulminerte i år 63 før vår tidsregning, da Pompeius inntok Jerusalem. Området, som da het Judea, ble en romersk klientstat under vasallkonger som Herodes den store.

Etter Herodes’ død ble landet gradvis underlagt direkte romersk styre, spesielt etter det første jødiske opprøret (66–73 etter vår tidsregning), da Jerusalem ble ødelagt og mange jøder forvist. Etter det tredje opprøret (Bar Kokhba, 132–136 etter vår tidsregning) ble området omdøpt til Syria Palaestina og Jerusalem til Aelia Capitolina.

Det var også i romersk tid (i det første århundre etter vår tidsregning) at en ny religion oppsto i det romerske riket.

Til å begynne med var det en jødisk dommedagssekt som ventet på Jesu gjenkomst. Men over tid spredte kristendommen seg til større deler av det romerske riket.

Sammen med undertrykkelsen av jødiske selvstendighetsambisjoner førte dette til at Palestina ble kristent i løpet av noen hundre år. Dermed fantes et religiøst-kulturelt bånd – i tillegg til det geografisk-politiske – mellom Palestina og Europa. Dette religiøst-kulturelle båndet ble bare fastere, også etter at Levant-kysten og Egypt ble erobret av arabiske muslimer i år 636.

Korstogene

Selv om den arabisk-muslimske erobringen førte til arabisering og islamisering av Palestina, vedvarte religiøse og handelsmessige forbindelser mellom landet og Europa. Mange pilegrimer besøkte Palestina. Det kristne østromerske riket, Bysants, forsøkte også å gjenerobre området, men uten å lykkes.

Omkring år 1100 vokste en europeisk bevegelse frem som ville sikre kristen kontroll over «det hellige landet» med alle valfartsstedene, særlig Jerusalem.

Under slagordet «Deus vult!» (Gud vil det!) startet korstogene. I løpet av en periode på omkring 200 år kom Levant-kysten, inkludert hele Palestina med Jerusalem, under europeisk kontroll.

Korstogene involverte fyrster, riddere og «vanlige folk» fra ulike konge- og fyrstedømmer i Europa. Også nordmenn var involvert. Vi kjenner Sigurd Jorsalfares ledelse av et norsk korstog til blant annet Jerusalem fra 1108 (eller 1107) til 1111.

Jødenes lovede land

Selv om muslimene gjenerobret Jerusalem under Saladin (1187), tok det enda noe tid før korsfarerne var helt fordrevet.

I 1517 ble store deler av Midtøsten, inkludert Palestina, erobret av osmanerne, som beholdt overordnet kontroll i 400 år. Men likevel utviklet det seg en stadig mer omfattende handel mellom Europa og flere deler av Midtøsten. Denne handelen var så viktig for osmanerne at europeiske (by)stater etter hvert krevde og fikk særlige handelsmessige og rettslige privilegier i Midtøsten.

Denne historiske skissen forteller at Palestina har vært en integrert del av europeisk historie og «politikk» på en helt annen måte enn andre deler av Europas omgivelser. Ikke engang de europeiske koloniene i Asia og Afrika – heller ikke India, juvelen i det britiske koloniimperiet – fikk samme rolle i europeisk tenkning og politikk.

Det er særlig Palestinas betydning i kristen tenkning som bidrar til denne tette forbindelsen.

Som den eldre garde blant Aftenpostens lesere vil huske, hang det gjerne kart i folkeskolens klasserom – Norges-, Europa- og verdenskart, men ikke minst var det også et kart over Palestina. Dette var helt sentralt i den obligatoriske kristendomsundervisningen. For Palestina var jødenes lovede land, det hellige landet og landet der Jesus vandret omkring med sitt budskap – og hvor han døde for å bli «vår frelser».

Slik er Palestina for mange europeere, nordmenn inkludert, blitt et område hvis geografi man kjenner bedre enn geografien i eget fedreland.

Holocaust – et forsterkende element

Palestina fikk også fornyet geostrategisk betydning gjennom rivaliseringen mellom europeiske kolonimakter mot slutten av 1800-tallet og etter 1. verdenskrig da britene erobret landet (1917).

Gjennom den sionistisk initierte jødiske innvandringen til Palestina vokste også uroen i landet. Denne uroen fikk betydelig oppmerksomhet gjennom hele 1900-tallet. Uro, opprør og krig forsterket «nyhetsspiralen» om et område med en særlig plass i europeisk bevissthet.

Disse forholdene gjør det åpenbart hvorfor Palestina har så stor oppmerksomhet i både europeiske – eller vestlige – medier og tenkning.

Nok et forsterkende element er holocaust – som vestlige land fant det for godt å kompensere det jødiske folk for ved å foreslå og støtte opprettelsen av en jødisk stat i Palestina.

Israel ble etablert i 1948 på erobret palestinsk territorium og har siden vært en del av et konflikt- og krigsdominert Midtøsten.

Gjennom moderne kommunikasjonsmidler har konfliktene understreket dette områdets viktighet i nyhetsbildet.

Selv om kriger er nyhetssaker i seg selv, er fokuset på dette landet også knyttet til geopolitikk, inkludert stormaktsrivalisering, (olje)ressurser, religion og den lange historien som har bundet Palestina til Europa.