20 hours ago
1
- Trump bidro med en håndtegnet skisse til Epsteins 50-årsdag i 2003, ifølge en avsløring fra avisen Wall Street Journal.
- Trump avviser at han står bak tegningen og truer med søksmål mot avisen og Rupert Murdoch.
- Som svar har Trump bedt om offentliggjøring av relevante storjuryvitnemål.
- Jurist og USA-kjenner Sofie Høgestøl sier det er opp til en dommer å avgjøre om vitnemålene skal frigis.
- USA-ekspert Eirik Løkke tror ikke den eventuelle frigivelsen er nok til å temme kritikken fra sine egne.
Onsdag avslørte Wall Street Journal at Donald Trump i 2003 bidro med en håndtegnet skisse av en naken kvinne til avdøde, overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epsteins 50-årsdag-album.
– Jeg tegner ikke bilder av kvinner, avviste Trump, som har sagt han nå vil gå til søksmål mot både avisen og avisens eier, Rupert Murdoch.
Som svar har Trump bedt retten frigi alle relevant storjuryvitnemål, «med forbehold om rettens godkjenning», og grunngir avgjørelsen med «den latterlige mengden publisitet rundt Jeffrey Epstein».
– Det er jo verst mulig tidspunkt for en slik type avsløring, sier Sofie Høgestøl, jurist og USA-ekspert.
Trump har tidligere vært åpen om at han har hatt en vennskapelig relasjon til Epstein, og har den siste tiden gjentatt at det ikke finnes mer å hente i de ikke-offentliggjorte Epstein-dokumentene.
– Det ser plutselig mye mer suspekt ut i hans tilhengeres øyne, at han ikke ønsker å være fullt ut åpen om disse dokumentene, sier Høgestøl.
Flere av hans støttespillere har nå snudd ham ryggen, og krever at alle etterforskningsdokumenter fra både justisdepartementet og FBI blir offentliggjort.
Nå gir Trump noe etter.
Men er dette er nok for å temme den voksende misnøyen blant Trumps egne?
Eirik LøkkeUSA-kjenner og rådgiver i den liberale tankesmien Civita
– Det tror jeg ikke det er, sier USA-ekspert Eirik Løkke i tankesmien Civita.
– Skal Trump komme noen vei, er han nødt til å offentliggjøre alt av dokumenter, etterforskning, alt som kan relateres til Epstein må offentliggjøres.
Selv da kan tilhengerne hans fortsatt tvile på at han har gått ut med alt, mener Løkke.
– Men det er det nærmeste han kommer med å få troverdighet, sier han.
Epstein-saken
Finansmannen og milliardæren Jeffrey Epstein ble i 2008 dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av flere mindreårige jenter. Han sonet i 13 måneder.
Et tiår senere, i 2019, Epstein pågrepet og siktet for å ha betalt mindreårige jenter for massasje og deretter forgrepet seg på dem i boligene sine i Florida og New York. Senere ble han også siktet for menneskehandel.
Han ble funnet død i varetekt i et fengsel i New York i august 2019. Rettsmedisinerne konkluderte med at det var selvdrap. Epstein ble derfor aldri stilt for retten.
Etterforskere fra FBI har gått gjennom omfattende digitale og fysiske bevis som gjelder Epsteins seksuallovbrudd. De konkluderte med at det var over 1000 ofre i saken, og at flere av dem var mindreårige.
Den eneste som er dømt i saken er Epsteins tidligere kjæreste og assistent Ghislaine Maxwell, som nå soner en dom på 20 års fengsel etter å ha blitt dømt i New York i 2021.
Som en del av søksmålet mot Maxwell, ble flere rettsdokumenter frigitt i januar 2024. Både britiske Prins Andrew, USAs tidligere president Bill Clinton og den avdøde superstjernen Michael Jackson omtalt.
Kan stoppes av dommer
At Trump har bedt retten frigi relevante deler av storjuryvitnemålene i Epstein-saken, betyr ikke nødvendigvis at det vil godkjennes av en dommer eller at dokumentene blir frigitt usensurert.
– Det er retten ofte ganske tilbakeholdne med. Det kan godt hende de får nei, og det kan godt hende det tar lang tid, sier Høgestøl.
Vitnemålene inneholder sensitive opplysninger om kvinnene som har blitt utsatt for seksuelle overgrep når de var mindreårige, forklarer hun.
Det kan være overgrepsbilder eller andre opplysninger som kvinnene gjerne ikke ønsker at skal gjøres offentlig.
– Jeg er spent på hvordan retten forholder seg til dette.
Dermed kan det bli vanskelig for Trump å vinne tilbake troverdigheten sin i saken, ettersom han tidligere har lovet at alle Epstein-dokumenter skal frigis. Justisministeren har også sagt at hun sitter på en ikke-offentliggjort «kundeliste», noe de også har gått tilbake på og FBI har avkreftet.
– Det ser jo kjemperart ut når man har sagt noe annet, sier Høgestøl.
Så langt, men ikke lenger
Trump har den siste tiden vært utsatt for kraftig press fra sine egne støttespillere om å snu i saken, etter at justisdepartementet tidligere besluttet å stanse etterforskningen av den avdøde finansmannen Epstein.
Presidenten har lenge nørt opp under mørke konspirasjonsteorier om «den dype staten», og sagt at han skal få offentliggjort alle Epstein-dokumentene.
– Det er nærmest en perfekt sak for å overbevise en del av disse Maga-folkene som tror på konspirasjoner om at det finnes et rikt, satanistisk pedofilinettverk om styrer USA, sier Løkke.
Men den siste tiden har Trumps ellers så lojale tilhengerskare uttrykt sterkt frustrasjon over det de mener er et forsøk på å legge lokk på saken, spesielt etter Elon Musk skrev at Trump selv er nevnt i de ikke-offentlige dokumentene i et innlegg på X som han senere slettet.
– Vi stilte jo lenge spørsmålet: hva er det som skal til for at tilhengerne vil bryte med Trump? sier Løkke.
– Epstein-feil ser ut til å være svaret, sier Løkke.
Nye meningsmålinger fra Quinnipiac University og Reuter/Ipsos, viser henholdsvis at 63 prosent av velgerne misliker Trumps håndtering av Epstein-filene, og at 69 prosent mener Trump-administrasjonen skjuler Epsteins påståtte «kundeliste».
English (US)