En knusende dom som må få følger

KOMMENTAR: Dommen i Bravida-saken er fullstendig knusende for Helse Stavanger. Og den etterlater seg spørsmål som må besvares før neste byggetrinn på Nye SUS.

De økonomiske problemene tårner seg opp for Helse Stavanger. Nå har foretaket også tapt på alle punkter i rettssaken mot Bravida. Det kan koste opp mot 600 millioner kroner. Foto: Anders Minge

«I retten var ingen av dem i stand til å svare på selv de enkleste spørsmål»

«Ikke vært seg bevisst og tatt på alvor det ansvar som påligger byggherren»

«Den manglende forståelse og vilje til å ta tak i utfordingene som tydelig ble påtalt og varslet om, er alvorlig»

«Det er sannsynliggjort alvorlig byggherresvikt gjennom hele byggeprosessen»

«Hennes forklaring framsto for retten som gjetting eller etterpåklokskap»

Norgesrekord i nederlag?

Disse formuleringene er en smakebit på det som må være i nærheten av norgesrekord i å tape et søksmål – og motsøksmål – for en norsk rett.

Helse Stavanger, ansvarlig byggherre for byggingen av det nye sykehuset på Ullandhaug, har ikke bare tapt saken mot installasjonsbedriften Bravida i Sør-Rogaland tingrett.

De har tapt den etter alle kunstens regler.

Dommen, som er signert tingrettsdommer Hege Merete Oftedal, er et 184 sider langt gravskrift over prosjektets evne til å lede et byggeri til over 12 milliarder kroner. Prosjektledelsen, med nå avtroppet prosjektdirektør Kari Gro Johanson som leder, beskrives som uten forståelse for hva koordineringsansvaret i en slik kontrakt innebar.

Tok ansvaret selv

Bakgrunnen er at Helse Stavanger, i stedet for å inngå en kontrakt med en totalentreprenør, selv ville ta ansvaret for de mange delkontraktene for arbeidet med første byggetrinn på sykehuset.

Fordelen med en slik modell – dersom prosjektet går bra – er at Helse Stavanger ville spart penger. For en totalentreprenør tar et påslag i prisen for å ta på seg det store ansvaret med å ha oversikt over alle små og store leveranser av varer og tjenester.

En annen fordel er muligheten til å tildele kontrakter til mange lokale leverandører. Som jo er en bra ting i utgangspunktet.

Men den åpenbare risikoen er at dersom noe går galt – og det har det til de grader gjort i dette tilfellet – blir utbyggeren, altså Helse Stavanger, også sittende med risikoen for store økonomiske overskridelser.

Pengeknipa blir verre

Det var det springende punktet i rettssaken mellom Helse Stavanger og Bravida. Hvem hadde ansvaret, eller skylda, for ekstrakostnader i forbindelse med forsinkelser og rot i byggeprosjektet som foregikk på Ullandhaug mellom 2018 og 2024, og som endelig kunne åpne høsten 2025.

Retten er ikke i tvil. Ingenting er Bravidas skyld. Alt er Helse Stavangers skyld.

Det innebærer at Helse Stavanger, som allerede er i enorme økonomiske problemer, skal betale Bravida et samlet beløp som kan komme opp i 600 millioner kroner – dette inkluderer renter, moms og saksomkostninger.

Hadde Helse Stavanger vært et privat aksjeselskap ville det vært i skifteretten for lengst. Men det er det jo ikke. Helse Stavangers oppgave er å levere nødvendige helsetjenester til innbyggerne her.

Til å grine av

Helseforetaksmodellen innebærer at Helse Stavanger må skaffe midler både til første og kommende byggetrinn på det nye sykehuset fra egen drift. Det framstår for meg som helt ulogisk, men har i alle fall inntil videre politisk flertall på Stortinget.

Vil denne dommen bli stående? Det går jo an å tenke seg at styret i Helse Stavanger og den nye styrelederen Morten Reymert mener at de ikke har noe å tape på en anke. Bortsett fra saksomkostninger, selvsagt. Skarpskodde forretningsadvokater jobber ikke gratis.

Bravidas advokat fremmet et krav om saksomkostninger på 38 millioner kroner, mens Helse Stavangers advokat hadde et krav på 57 millioner kroner. Alt dette, nesten 100 millioner kroner, må helseforetaket, som egentlig skulle brukt pengene på tilbud til fødende eller hofteoperasjoner, i stedet betale i salær til advokater. Det er jo til å grine av.

Hva tenkte styret på?

Men det spørs om styret i Helse Stavanger, som møtes til krisemøte for å diskutere det sviende nederlaget tirsdag ettermiddag, vil orke å gå på en ny runde i retten. Det er også grunn til å tro at deres juridiske rådgivere vil realitetsorientere dem om muligheten til å nå fram.

Men styret, som som vanlig diskuterer denne saken bak lukkede dører, har også andre brennende spørsmål å ta fatt på.

Hvis det stemmer, det tingrettsdommen sier, nemlig at prosjektdirektøren og hennes stab ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om hvordan man må opptre som byggherre for et megaprosjekt (rettens ord) som dette, hvorfor ble de da benyttet?

Hadde styret selv tilstrekkelig kunnskap til å vurdere farer og muligheter ved å selv være ansvarlig byggherre for et så omfattende prosjekt? Ble den manglende erfaringen til prosjektledelsen diskutert og vurdert? Eller ble det automatisk antatt at en ansatt i Sykehusbygg, foretaket som skal ha ansvar for alle norske sykebyggeprosjekter med verdi over 500 millioner kroner, er automatisk kvalifisert?

Hva nå?

Og dersom det etterlengtede og så vidt påbegynte trinn 2 på nye SUS noensinne vil bli endelig realisert, er det meningen at dette skal gjennomføres på samme måte som trinn 1, altså en ny runde med høy risiko og potensielle besparelser? Er det en fare for at «toget sporer av» (igjen rettens formulering) og at det kommer enda en gigantregning?

Helse Stavanger styrer mot et underskudd på kanskje 800 millioner kroner i år. Og så disse 600 millionene i tillegg? Hvordan skal de ha råd til å bygge noe som helst? Og helseminister Vestre har jo ingen penger. Stakkars Morten Reymert. Han har en skikkelig drittjobb.