En bjørnetjeneste

Norge og Norden har tapt sin viktigste kamp innen vinteridrettene.

Og det er nederlag så stort som man får dem.

Russland kan igjen sende skiløpere til både verdenscup og OL.

For FIS-president Johan Eliasch – som lenge har ønsket russerne tilbake – er det åpenbart et etterlengtet seier, selv om hele langrennssporten er i kaos før verdenscupen ankommer Trondheim.

For hva vil egentlig skje i Granåsen eller for den del allerede på Værnes, hvis russiske løpere ankommer og vil være med i helgens konkurranser?

Vil de få innreise? Vil de i så fall få delta i konkurranser foran et skeptisk norsk publikum i Granåsen?

Eller må russerne leve med ordfører Kent Ranums bastante «nei»?

Ingen virker i øyeblikket å vite – med unntak av ordfører Kent Ranum. Han sier nei.

Men det er neppe nok.

For i FIS-hovedkvarteret har man jobbet raskt. Bare timer etter at nyheten om russernes tilbakekomst på ski, hadde de retningslinjene klare. Retningslinjer som virker å være mildere enn de IOC har flagget i flere år. Det virker som om det fort kan bli mange utøvere med russisk pass i verdenscupen allerede før jul.

Velkommen til AINERP

Når det nærmer seg OL i februar, er det IOC selv som tar over. De har allerede enn kommisjon bestående av tre personer som foretar denne filtreringen. For å komplisere prosessen ytterligere har den fått navnet «An Individual Neutral Athlete Eligibility Review Panel (AINERP)».

Forrige uke ble de tre første utøverne fra Russland og Belarus endelig godkjent i kommisjonen og er klare for OL-deltagelse. Alle tre er kunstløpere.

«Hvor nær er tilknytningen til hæren og krigshandlingene for den enkelte utøver?» er spørsmålet de skal svare på for hver enkelt av de aktuelle utøverne.

For nær, vil sannsynligvis svaret være for den aller største stjernen, Aleksandr Bolsjunov. Etter hans gull i OL i Beijing i 2022 ble han forfremmet til kaptein i Putins egen nasjonalgarde. Slike bilder er veldig vanskelig å snakke seg bort fra. På samme måten er den kanskje største kvinnelige stjernen, Veronika Stepanova, en uttalt tilhenger av Putins regime. Slikt vil heller ikke bli akseptert denne gang.

Nye, nøytrale stjerner

Men blant de tolv russerne som anket FIS-vedtaket til CAS, er det flere som fort kan få det blå godkjent-stempelet, inkludert den nye mannlige langrennsstjerne Savelij Korostelev.

På kvinnesiden bør vi visstnok en gang for alle lære oss navnet Alina Pekletsova, som i noen dager til bare er tenåring.

Hvor hun feirer 20-årsdagen den 12. desember har etter all sannsynlighet med ett blitt mer usikkert.

Kanskje kan man nå ende med at begge disse står øverst på en olympisk pall i Val di Fiemme i februar, mens det grønne AIN-flagget går til topps, over både norske og svenske.

I stedet for Russlands vakre nasjonalsang er det et spesialskrevet hymne som skal avspilles.

Når vinden og logikken snur

Vedtaket til idrettens øverste domstol, CAS, om å oppheve utestengelsen av russiske og belarusiske skiløpere fra internasjonale konkurranser er en spiss skistav i ansiktet på alle de som har jobbet siden slutten av februar 2022 med å holde dem borte til Putin avslutter krigen sin.

Men man trenger ikke være sjokkert over at dette blir dommen.

Vi har sett det tidligere, og vi har sett det nå, i flere andre idretter, senest i judo.

Det kommer en slags metning.

Der man gradvis beveger seg bort fra de grunnleggende hensynene til ofrene, i dette tilfellet representert ved de ukrainske utøverne, og inntar et nytt og tilsynelatende prinsipielt standpunkt om at idretten mest av alt er og skal være en upolitisk arena.

Da blir plutselig slike beslutninger som den CAS kom med i dag plutselig logiske, isolert sett. Selv om ytterst få ukrainske utøvere nok er enige.

Ifølge CNN er mer enn 800 idrettsarenaer i Ukraina ødelagt av krigen.

Ingen enkeltutøvere skal få lide bare fordi regimet de lever under går til krig mot et naboland.

Ingen karriere skal bli ødelagt av en utestengelse som strekker seg over flere olympiske leker.

Neste sjanse for vintersportsutøverne er om hele fem år.

Gaven ingen vil snakke om

Derfor har man også i det siste sett at man har fått vedtak og dommer som har åpnet for russisk deltagelse i internasjonal idrett, inkludert OL og Paralympics.

En nobel tanke.

Men den mangler en del på sin grunnleggende troverdighet i disse sammenhengene.

Den forutsetter nemlig at det i realiteten er mulig å skille utøverne fra regimet.

Den forutsetter at enhver olympisk suksess russiske oppnår som såkalt nøytrale ikke utnyttes i politisk propagandaøyemed i bakkant, om utøverne selv ønsker det eller ikke.

Det er nødvendigvis umulig.

Men snart en realitet, ville det eller ei.

Da er det opp til FIS-president Eliasch og IOC-president Kirsty Coventry, som begge får det resultat man hele tiden har ønsket fra CAS, å vise at idretten faktisk kan holde seg nøytral, også med russere i kamp med nordmenn, svensker og ukrainere i skisporet.

Og hvem vet om også russiske skiskyttere nå vil prøve å gå samme vei for å få omgjort sin utestengelse.

Det haster i så fall, men er ennå ikke helt teoretisk umulig.

I skisporene vil man jo også få oppleve den konsekvensen av CAS-dommen mange nordmenn ennå ikke kan eller vil snakke høyt om:

På et rent sportslig nivå – i den grad dette finnes – vil mange mene dette er en gave til langrennssporten.