En av årets fineste forestillinger handler om å være syk

«Uendelig liv» er noe så sjeldent som godt teater om å være syk. Like varmt og vakkert, som det er ærlig og underlig.

Mariann Hole gjør en svært sterk rolle som en syk 47-åring på fastefarm. Her ringer hun til en kollega midt på natten, for å ha telefon-sex. Foto: Lars Opstad/Nationaltheatret

Det første man legger merke til på Amfiscenen, er at mikrofonene er borte. I stedet spiller de seks skuespillerne med egen stemmekraft. Det gjør at publikum konsentrerer seg fra første blikk og replikk. Ikke fordi det er vanskelig å høre hva som blir sagt, men fordi det skaper en sjelden nærhet mellom scene og sal.

Det tar lengre tid å forstå at dette ikke er et helt ordinært teaterstykke. For «Uendelig liv» starter i det lystige, med fire kvinner kledd i morgenkåper på en helsefarm. De slurper grønne juicer og har håndkledene på hodet.