«Sikkert mange som allerede har fått med seg det, men for de som ikke har det, krasjet jeg på trening og er lam»
Det skrev Elliot Finnestrand (19) i innlegget han publiserte på Instagram 2. oktober 2022.
– Jeg fikk sleng på motorsykkelen og ble kastet fremover. Så bare fløy jeg uten sykkelen i 30 meter. Jeg rullet rundt mange ganger og slo nakken og bena om og om igjen. Så, når jeg til slutt nådde bånn, greide jeg ikke å reise meg.
Elliot forteller at han forsøkte å slå med hånda på siden av det ene beinet flere ganger for å få det til å fungere.
– Det var ikke vondt, for jeg kjente jo ingenting.
Ryggen til Elliot var brukket. På flere steder.
I storebrors fotspor
Elliot vokste opp i Tromsø, og begynte allerede som femåring å interessere seg for motor. Med både en far og en storebror som kjørte cross, var det nesten selvsagt at dette var idretten også minstemann skulle begynne med.
Da han omsider skulle begynne på videregående søkte han, som storebroren hadde gjort noen år tidligere, seg til den eneste skolen i Norge som tilbyr motocross, Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i Bærum.
Dagen for ulykken hadde Elliot nettopp begynt på andre året på skolen.
– Det var en helt normal dag. Jeg skulle ta et hopp jeg hadde tatt hundrevis av ganger før.
17-åringen måtte være et halvt år på sykehus.
– Den mentale prosessen var veldig tungt. Det tyngste jeg har vært gjennom i hele mitt liv.
Venn som visste råd
På NTG hadde Elliot og resten av motocrossklassen alltid hatt fellestimer med elevene på de andre idrettene. Da Nilas Goa Diab (19), som både var venn og medeleven til Elliot, og som gikk på seiling, hørte om ulykken fikk han etter hvert en idé.
– Jeg husker at Nilas kom på besøk fire-fem måneder inn i sykehusoppholdet mitt, og spurte om jeg kunne tenke meg å prøve og seile. Han visste at skolen hadde en båt som var tilpasset parautøvere, sier Elliot.
– Jeg visste ikke så mye om seiling. Alt jeg hadde hørt var fra de jeg gikk i klasse med, som bare ble fortalt i timen når vi ikke gjorde skole.
– Og til tross for det svarte Elliot «ja» med en gang, forteller Nilas.
En av de første turene han hadde, blåste det mye. Elliot forteller at han ble redd.
– Det var da jeg skjønte at du kunne få adrenalin i den sporten her òg, humrer Elliot.
– Jeg var redd for at båten skulle velte, fordi jeg ikke visste om jeg fortsatt kunne svømme etter jeg ble lam.
Da seiler-treneren på skolen hørte det, tok han med Elliot i bassenget. Han begynte med noen forsiktige svømmetak med redningsvest på, men det tok bare et par minutter før han svømte som før ulykken.
– En kjempeoverraskelse
Sammen med følelsen i beina forsvant også vinnerinstinktet til Elliot etter ulykken. Heldigvis kom det tilbake. Sammen med seilingen.
– At jeg skulle vinne VM i paraseiling er kanskje det siste jeg hadde sett for meg for to år siden, sier Elliot.
For knappe to uker siden tok han, sammen med Nilas som partner i båten, VM-gull i paraseiling i England. Og det etter bare seks uker med hardtrening.
– Det var helt utrolig, sier Elliot.
– Vi kom jo ikke akkurat inn med noe favorittstempel, og forventet ikke å gjøre det spesielt bra, forklarer Nilas.
– Vi hadde en treningsregatta en av de første dagene, og da lå vi jo sist. Så det så ikke så lyst ut, legger Elliot til.
Duoen forteller at det siste racet ble avgjørende. De lå på femteplass på toppen, og skulle ned til mål da ting brått snudde, og de plutselig lå først. De vant foran andreplassen med 30 centimeter og ett poeng.
– Så det var rett og slett en kjempeoverraskelse, sier Nilas og smiler.
Satser videre
Elliot er klar på hva som er planen videre. Han skal fortsette å vinne mesterskap i seiling. Men det blir uten Nilas. Han skal i militæret.
– Jeg må finne meg en partner som er like villig til å satse som meg, sier Elliot.
Selv om støtten fra Nilas, venner og trenerne på NTG har vært viktig, er han også tydelig på at han ikke hadde vært der han er i dag uten indre motivasjon som en viktig faktor.
– Hvis jeg hadde akseptert at jeg har blitt lam, så hadde jeg ikke prøvd nye ting, som seiling. Og hadde jeg ikke prøvd å seile, så hadde jeg heller ikke funnet ut at jeg synes det er gøy, og til slutt vunnet VM.
Elliot har tross ryggmargsskaden han pådro seg i ulykken, nemlig ikke gitt opp håpet om at han en gang skal kunne gå på beina igjen.
– Jeg har ikke tatt rullestolen helt til meg. Det er flere leger som sier at det ikke vil skje, men jeg håper, og tror at jeg kommer til å gå igjen.
Her renner det over for den belgiske syklisten 00:28
Publisert 20.10.2024, kl. 09.59