Ekspert tror priskrigen tar av de kommende dagene

– Det var mye mat for lite penger. Til og med på den tida var det e veldig gode tilbud. Det var ting som kosta én krone.

Liss Inger Eriksen glemmer ikke desember for 10 år siden.

Da dagligvarekjedene kuttet prisene voldsomt på juleribbe, julebrus, pepperkaker og andre julevarer, noe som skapte tomme hyller og sterk konkurranse om kundene.

Eriksen fylte kurven med gryterett, tomatsaus og spagetti. Over 50 varer. Alt til bare 350 kroner, forteller hun.

Og de siste årene har det ikke vært advent uten priskrig.

I fjor kunne du blant annet kjøpe grøt til fire kroner, julepølse til ti kroner og ost på halv pris. I tillegg ble juleøl satt ned til 20 kroner.

Men hva med i år?

– Fortsatt lenge til jul

11. desember i fjor kostet en gräddost 22,40 kroner og en pakke Nonstop 4,90 kroner under priskrigen.

I dag ligger tilbudsprisen på gräddost mellom 37,90 og 39,90 kroner.

Men fungerende leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, Olav Kasland, er ikke bekymret på vegne av tilbudsjegerne.

– Det er fortsatt lenge til jul. Erfaringsmessig så kommer det mer og mer tilbud når det nærmer seg jul, sier han.

Det er Liss Inger Eriksen glad for.

– Det er mange med lite penger, som kan handle mer. Man må likevel være bevisst på at det ikke bør gå ut over produsentene. Det at vi som konsumerer vil ha gode tilbud, er ikke ensbetydende at de som lager maten skal tape på det.

Prisene daler ned i skjul

I dagene framover skal hun følge godt med på tilbudene.

– Jeg har ikke funnet så mye, men jeg leter litt rundt. Kanskje er man heldig, sier Eriksen.

Det er vanskelig å spå eksakt hvilke produkter som blir en del av den årlige priskrigen, ifølge Kasland i Forbrukerrådet.

Men som oftest dumpes prisen på typiske juleprodukter som ribbe, surkål og ost.

Og professor i økonomi Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole sier det gjelder å følge godt med.

Prisene daler nemlig ned i skjul.

Svært få av julevarene er merket med «tilbud».

Dagligvarekjedene forklarer det med at varene ikke settes ned som del av en kampanje, men som følge av priskrig og kontinuerlige prisjusteringer.

Flagger ikke priskutt

Foros tror imidlertid det er en spesiell grunn til at kjedene setter ned prisen uten å flagge det.

Drivkraften er ønsket om å vinne pristester i media, som VGs matbørs og Nettavisen, mener han.

Samtidig er målet til kjedene å få deg inn i butikken og kjøpe mest mulig.

– Det må vi aldri glemme. De vil ha deg inn i butikken for å fylle opp hele handlekurven, også med de varene som ikke er på tilbud, for det er dem de tjener penger på, sier Olav Kasland i Forbrukerrådet.

Selv om butikkene ofte taper på tilbudene, så tjener de altså på handlevogna.

Slik unngår du priskrig-fella

Kasland oppfordrer kundene til å være bevisst og illojal til kjedene.

– Kjøp gjerne på tilbud. Kjøp der det er gode salg, men ikke fyll hele handlekurven din på én plass. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, sånn som en av kjedene sier.

Å vise måtehold er også en god huskeregel.

– Vær så snill, ikke kjøp mer enn det du klarer å spise selv. Det blir dyrt hvis du må kaste ting, sier Kasland.

Det er Liss Inger Eriksen helt enig i. Hun bruker priskrigen til å fylle opp et lite beredskapslager hjemme.

Eriksen bor nemlig i Kjøllefjord i Finnmark, der vinteren kan gjøre veiene uframkommelige.

– Jeg handler mer enn jeg trenger og har i fryseren. Vi kan jo bli snødd inne og miste både strøm og vann. Da er det greit å ha et lager med forskjellige tørr- og frysevarer.