Ein gong lyt enden koma

KOMMENTAR: Sola – skoler dør, dårlig stemning. Randaberg – nesten konk, men ok stemning. Fylket – alle snakker latin, bonum atmosphaera!

Sola skole og Håland skole blir nedlagt, strømmen i Randaberg er i løse luften og i fylket snakker de latin. Sånn går dagane. Foto: Magnus Kolstad

Den eneste formildende omstendigheten rundt kaffen på rådhuset i Randaberg, er at den er gratis. De burde nesten tatt betalt for den, ikke for smakens skyld, men fordi kommunen trenger hver krone de kan få. Direktøren foreslo å øke eiendomsskatten, men det var politikerne ikke enige i.

Der stopper uenigheten i Den grønne landsbyen.

Da budsjettet torsdag morgen ble diskutert, eller «diskutert», var alle enige om alt, omtrent som de pleier å være. Samtlige partier, fra Frp til SV.

Randaberg er en slags politisk Bakkebygrend og Kardemomme by – på godt og vondt. Enighet, harmoni, konsensus og stabilitet er fint og flott og en måte å få ting gjort på. Men det er også litt kjibesen at om du stemmer på Frp eller SV, så ender du opp med samma smørjå. Når alle tenker likt, er det som kjent ingen som tenker. Eller formannskapsmodellen, som det også heter.

Ja, ja. Ordfører Jarle Bø driver godt i den senterpartiske tradisjonen med bæring av sprikende staurbæring av sprikende staurBære staur er et språklig bilde på å skulle holde sammen noe som lett vil sprike. Uttrykket ble brukt av statsminister Per Borten (Sp) da hans borgerlige koalisjonsregjering gikk av i mars 1971: «Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.» - Store Norske Leksikon. Man er kanskje uenig med ordføreren når man går inn i rommet, men enig når man går ut.

In vino veritas!

Det fikk meg til å tenke på budsjettdiskusjonen i fylkeskommunen (jepp, jeg lever et spennende høyoktan-liv). Der var folk også nokså enige, særlig om at staten burde ta mer ansvar og sende mer penger øve fjedle’.

Da de fikk droppet kuttene i de videregående skolene, på musikklinjå, IB-linjå, YKS-linjå og satset litt skillemynt på noen kulturtiltak, virket det som om piften gikk litt ut av den fylkeskommunale forsamlingen.

Høydepunktene da budsjettet ble diskutert på tirsdag og onsdag, var at det gikk sport i å si noe på latin, gjerne noe alkoholrelatert – In vino veritas! Cervisiam cervisiam et cervisiam!In vino veritas! Cervisiam cervisiam et cervisiam!Sannheten [finnes] i vin! Øl, øl og [mere] øl! – og at Frp’s Hayley Anita Henriksen nettopp fikk en femmer i nynorsk, av alle ting.

Ein gong lyt enden koma!

Hayley Anita Henriksen (Frp) – femmer i nynorsk. Foto: Fredrik Refvem

Jo, forresten. Fylkespolitikerne hadde en slags hvor-langt-er-et-tau-diskusjon om det eksploderende behovet for spesialundervisning og tilrettelegging for elevene på videregående.

Behovet var 16 nye millioner. Det ble 8 nye millioner. Bra eller dårlig? Dette kranglet de voldsomt om, før de i fred og fordragelighet samlet seg rundt bålet og middagen på kvelden. Noreg, mitt Noreg! som Hayley Anita Henriksen (Frp) ville sagt.

Råd til strøm?

Tilbake til Den grønne landsbyen. Kumbaya-stemningen i Randaberg – alle partiene signerte altså samme budsjett – er et symptom, et tegn på at det er veldig lite å slåss om der ute i grønnskå. Kommunen har lite penger, så lite at de har flørtet med minusgrensen.

Det betyr for eksempel at disse berømmelige strømledningene som Stavanger bruker ørten millioner på å grave ned i jorden, de må gå i luften i Randaberg. Randaberg har penger til salt i såret, og litt i grøten, men luksus som nedgravd strøm kan de bare glemme.

Så er det jo litt snålt da, at for å få strøm fra en ende av Stavanger til den andre enden, må man gjennom en annen kommune, en knappe 25 kvadratkilometer stor, grønn landsby hvis selvtillit man må beundre, men hvis kommunale alenegang neppe varer inn i evigheten.

Politisk fellesvind i Randaberg der Jarle Bø fikk med alle – alle – på et felles budsjett. Foto: Jon Ingemundsen

I landets minste fastlandskommune var alle jaffal tilsynelatende enige om alt. Det skal omstilles for full mugger, spares og knipes inn. Der andre snur på kronå, må Randaberg snu på 50-øringene for å tilpasse seg 80- og 90-åringene. «Randaberg står sterkt rustet for fremtiden», er første setning i papirene som fulgte fellesbudsjettet.

Idet jeg passerte Randaberg Arena i retning Sola, kom jeg på den gamle Nottingham Forest-treneren Brian Cloughs bevingede ord om forskjellen på papir og virkelighet.

«We had a good team on paper. Unfortunately, the game was played on grass.»

Skoledøden i Sola

Ja, ja, i Sola er alt så meget lysere, hvis du ser bort fra det bekmørke. Her er essensen: En rik kommune legger ned to skoler med synkende elevtall, og bygger en ny, svær skole på Jåsund, der det skal bo masse folk i framtiden.

Uakseptabelt, mente Frp, lederen i Sp og de mange som hadde stilt opp i kommunestyret i et siste forsøk på å redde nærskolen sin. Fånyttes, viste det seg, for plasteret ble røsket av i en manøver som enten er nådeløs i tempo og utfall, eller forbilledlig og uunngåelig, av politikerne i Sola. Sannsynligvis er det begge deler. Nedlegging av nærskoler er årelating av små lokalsamfunn, men det gjøres sjelden av ondskap.

Foto: Magnus Kolstad

Og det er bare å stålsette seg, folkens. Elevtallene peker nedover i de aller fleste kommuner og fylker i Norge. Lærer du kids på 90-tallet å tre kondomer på bananer, er resultatet tomme sløydsaler på 2000-tallet. Innen 2030 blir det 11.000 færre elever i norske ungdomsskoler. Skoler, særlig uti hutaheiti, kommer til å dø som gullhåp i Bergengullhåp i BergenSportsklubben Brann trodde en periode de kunne ta gull i eliteserien i fotball for menn. Det gikk som det måtte gå, heldigvis. .

Derfor blir en av de store oppgavene for norske lokalpolitikere i årene som kommer til å flytte penger og ressurser fra barnehager og skoler til helse og omsorg.

Upopulære tiltak

Sola skole og Håland skole – fred over deres minne! – går ut av tiden. Biringt for dem det gjelder, men resten av solabuen kan glede seg over at om ikke riktig alle ska’ få, så er det mer penger rundt flyplassen enn de aller, alle fleste andre steder på jorden.

Det hjelper nøyaktig ingenting når skolen vår, i løpet av noen dramatiske høstuker, blir lagt ned. Vi sier jo at vi vil ha politikere som tar tøffe, upopulære valg når det trengs. Denne regelen gjelder når det går ut over noen andre. Min skole, våre nedgravde strømkabler og våre kulturstipender må ingen røre.

Ingen blir lokalpolitiker for å legge ned ting, har flere i den kommunale karusellen sagt den siste uken. Så sant, så sant, men som Ivar Aasen og nyfrelste nynorskbrukere i Frp sier: Ein gong lyt enden koma.