Drømmen om snille sosiale medier er en illusjon

De siste ukene har millioner av brukere verden over beveget seg fra Elon Musks X til Jack Dorseys Bluesky. Folk lengter etter et trygt rom på nettet, skriver Alex Iversen. Foto: Dado Ruvic, Reuters/NTB

En digital folkevandring er i gang. Det avslører noe dypere om den digitale samtidskulturen.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De siste ukene har millioner av brukere verden over beveget seg fra Elon Musks X til Jack Dorseys Bluesky.

Disse digitale nomadene dukker hver dag opp i feeden min på Facebook. Med stort alvor kunngjør de sitt farvel med X og at de nå har slått rot på en ny sosial plattform – Bluesky.

De ser på seg selv som flyktninger fra et X i forfall – et sted der trumpisme, desinformasjon og transfobi har tatt over plattformen totalt. For mange er det også en symbolsk protest mot Elon Musk – verdens rikeste mann og Donald Trumps onde hjelper.

Fint med dørvakter?

I Aftenposten 18. november forteller miljøpolitikeren Eivind Trædal om sitt pågående forsøk på å forlate X.

«X fremstår veldig som en utstrakt arm for Trump-administrasjonen. Dessuten har det blitt veldig mye mer masete der. Bluesky på sin side fremstår veldig trivelig – litt sånn Twitter var før.»

Trædal forklarer problemet han har med X i en enkel metafor:

«Det er som et utested skulle sluppet inn absolutt alle som vil, uansett hvordan de oppfører seg. Da ville man fort oppdaget at det kan være fint med dørvakter innimellom.»

Trædal har vært på Twitter/X i 15 år. I løpet av denne perioden har han postet over 150.000 innlegg på plattformen. Jeg spurte ChatGPT om å regne ut hvor mange innlegg dette utgjør pr. døgn. Svaret var:

«Trædal har i gjennomsnitt lagt ut omtrent 27 innlegg pr. døgn i 15 år. Dette tilsvarer litt over ett innlegg pr. time, hver eneste dag.»

ChatGPT, nesten litt forskrekket over sitt eget svar, satte uoppfordret Trædals mange tweets i et større perspektiv som er verdt å gjengi:

«Å legge ut 27 innlegg om dagen i gjennomsnitt, hver dag i 15 år, er en formidabel innsats. Hvis vi antar at han er våken 16 timer i døgnet, tilsvarer dette omtrent 1,7 innlegg pr. våken time, hver dag i 15 år. Dette kan illustrere hvordan sosiale medier kan bli en integrert del av noens hverdag. Samtidig kan det reise spørsmål om balanse mellom digital tilstedeværelse og andre aktiviteter i livet.»

Eivind Trædal er også svært aktiv på Facebook.

Et digitalt «good place»

Trædals forhold til Twitter – både avhengigheten og avskjeden – er uttrykk for noe større og mer fundamentalt. Personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre om folk er på X, Bluesky, Threads, Mastodon eller Facebook – eller ingen av dem. Retten til selv å velge hvilke budskap man skal eksponere seg for, og hvilke samtaler man vil delta i, er en kjerneverdi i ytrings- og organisasjonsfriheten.

Men den plutselige, performative og synkroniserte masseutvandringen fra X avslører noe dypere om den digitale samtidskulturen.

De digitale avhopperne uttrykker nesten alle to ting i sine farvelposter:

For det første en nostalgisk lengsel etter Twitter i gode gamle dager, da plattformens dørvakter hadde orden på de digitale gjestene.

For det andre drømmer de om å finne et digitalt «good place» – et sosialt medium med høye verdier som skal beskytte dem mot forstyrrende ytringer og uønskede meninger. Kort sagt: et trygt rom på nettet.

Begge deler er en illusjon.

I folkevandringen fra X til Bluesky ser vi et selvbedrag: troen på at den rette plattformen, med smarte algoritmer og kloke dørvakter, skal klare å beskytte oss fra alt det stygge og ubehagelige på sosiale medier.

Twitter var aldri et trivelig sted

Forestillingen om at Twitter en gang var et trivelig sted for opplyst samtale harmonerer ikke med plattformens faktiske historie. Sannheten er at gamle Twitter aldri var et trivelig sted. Det var et giftig og ofte brutalt sted – akkurat som dagens X.

Modereringen på plattformen var vilkårlig. Kjente profiler, og brukere med «korrekte» meninger, kunne tøye grensene. «Ukorrekte» brukere kunne når som helst risikere å bli kastet ut.

Der grove trusler mot noen fikk passere uten reaksjoner, kunne små feil i ordvalg være nok til utestengelse for andre. Det fremste eksempelet er behandlingen mange kjønnsidentitetskritiske kvinner fikk på plattformen.

J.K. Rowling var for profilert til at Twitter kunne suspendere henne, men hun har måttet tåle så mange drapstrusler – ofte seksualiserte – at hun har fortalt at hun kunne tapetsert huset sitt med dem. #bekind

Den samme trakasseringen rammet også tusenvis av mindre kjente kvinner som delte Rowlings syn på kjønn, men med en viktig forskjell: De ble ofte også suspendert – for å si ting som at menn ikke kan bli kvinner, eller for å bruke feil pronomen.

Den inkonsekvente modereringen skapte uforutsigbarhet og ubehag. Brukerne kunne aldri vite hvor grensene gikk – det som var akseptabelt én dag, kunne få deg suspendert den neste. Mangelen på åpenhet rundt disse avgjørelsene forsterket ubehaget og uforutsigbarheten.

Selektiv ytringsfrihet

Den samme vilkårligheten har fortsatt under Elon Musk, bare med motsatt fortegn. Musks «absolutte ytringsfrihet» har vist seg å være like selektiv som den gamle. Et spesielt avslørende eksempel er fra desember 2022, da Musk suspenderte journalister fra CNN, The New York Times og The Washington Post fordi de hadde skrevet om en X-konto som sporet privatflyet hans.

Når dagens digitale emigranter klager over at Twitter først ble giftig under Musk, klager de egentlig over at plattformen sluttet å være ekskluderende mot, i deres øyne, de «riktige» menneskene. Mange av dem som nå rømmer til Bluesky, satt helt stille da det var Rowling og hennes ideologiske medsøstre som ble trakassert og suspendert – den gangen Twitter var så «trivelig».

Denne selektive hukommelsen avslører noe vesentlig om den digitale migrasjonen som nå skjer. De offentlige erklæringene om å forlate X er best forstått som et sekulært overgangsritual – en digital renselseshandling.

Ved å ta avstand fra «urenheten» på X (hatet, desinformasjonen, trumpismen) markerer de side i den pågående kulturkrigen og kvalifiserer seg for opptak i et mer «moralsk opphøyd» digitalt fellesskap.

Sagt annerledes: Når emigrantene rituelt kunngjør sitt farvel til X og sin overgang til Bluesky, konverteres deres fordømmelse av alt det stygge på X til moralsk kapital på den nye plattformen.

Fullkommen ironi

Ironien er nesten fullkommen når vi ser på den større historiske sammenhengen.

Husk at det som fikk Elon Musk til å bruke 44 milliarder dollar på å kjøpe Twitter, var at han var forbannet på den partiske og tilfeldige modereringen, shadow banningen (systematisk nedprioritering av utvalgte kontoer) og plattformens samarbeid med myndighetene om å sensurere lovlige ytringer (stikkord: Hunter Bidens laptop).

Glem heller ikke at Twitters mest dramatiske og omtalte utkastelse var av Donald Trump – da sittende amerikansk president. For tre uker siden ble Trump gjenvalgt som president med folkelig flertall, og han har nå full kontroll på begge kamrene i Kongressen – og Høyesterett.

Trump har utnevnt Elon Musk til å lede et nyopprettet departement som skal redusere byråkrati, kutte unødvendige utgifter og omstrukturere føderale etater for å forbedre effektivitet. Trump har med andre ord gjort Musk til sin egen sløseriombudsmann.

Mange av dagens Bluesky-emigranter, som lengter nostalgisk tilbake til Twitters gode gamle dager, var blant dem som jublet ivrigst da Trump ble kastet ut av plattformen i 2021.

Til det er det å si: Hvordan synes dere selv dette gikk?

Trygge rom er utrygge rom

De digitale emigrantene som nå forlater X til fordel for Bluesky i jakten på et tryggere digitalt hjem, ignorerer noen fundamentale utfordringer ved alle digitale fellesskap som ingen plattform alene kan løse. Derfor kommer Bluesky med stor sannsynlighet også til å mislykkes i forsøket på å skape et trygt og harmonisk digitalt rom. Det er allerede i ferd med å skje.

Forklaringen på hvorfor dette med sannsynlighet vil mislykkes, ligger i et paradoks som er innebygd i selve ideen om «trygge rom».

For å bevare harmonien i et «trygt rom» må medlemmer som uttrykker «feil» holdninger, eller som avviker fra fellesskapets normer, kontinuerlig identifiseres og ekskluderes.

Ironisk nok blir selve forsøket på å opprettholde trygghet og harmoni det som gradvis undergraver ideen om et åpent og inkluderende fellesskap.

I miljøer som på Bluesky, der medlemmene ser på seg selv som «gode» og «på rett side av historien», får denne sosiale dynamikken en særlig kraft.

Resultatet er et miljø der jakten på avvik og avvikere blir stadig mer kompromissløs – ikke bare for å opprettholde fellesskapets renhet og harmoni, men også fordi det gir medlemmene en mulighet til å styrke sin moralske kapital.

Når de ytre fiendene fra X – hatefulle ytringer, desinformasjon og trumpisme – forsvinner, vil energien uunngåelig bli rettet innover, mot fellesskapets egne medlemmer.

Vi ser allerede tydelige tegn på dette på Bluesky. Etter den massive tilstrømmingen av nye brukere – mange med store forventninger om å finne et harmonisk digitalt fellesskap – har antallet rapporter om «problematisk innhold» eksplodert.

I løpet av ett enkelt døgn mottok plattformens sikkerhetsteam 42.000 klager – mer enn en tiendedel av alle rapporter registrert i hele 2023. Dette viser tydelig hvor skjør og overfladisk den tilsynelatende harmonien på plattformen faktisk er.

Det som skulle være et «trygt rom», forvandles til et miljø preget av gjensidig mistenkeliggjøring og eksklusjon. Fellesskapet undergraver seg selv i jakten på renhet og ender opp som det motsatte av det det var ment å være: et fellesskap som ikke lenger tåler seg selv.

Renhetsspiraler

Denne gruppedynamikken er kjent som «purity spirals» (renhetsspiraler) – en prosess vi har sett utspille seg gang på gang i digitale fellesskap de siste ti årene.

Fra strikkemiljøer på Instagram, der designere utestenges for mikroaggresjoner, til young adult-litteratur, hvor forfattere tvinges til å trekke bøker på grunn av påstått kulturell appropriering, og gamingmiljøer, der enkeltpersoner kanselleres for samarbeid eller forbindelser med aktører som anses kontroversielle. Eksemplene er for mange til å nevnes.

Denne dynamikken fører til en gradvis innsnevring av hva som regnes som akseptabelt, der stadig flere handlinger, ytringer og holdninger blir definert som problematiske – og dermed grunnlag for utestengelse.

Alt tyder på at Bluesky vil bli det neste, men neppe det siste, eksempelet på hvordan et sterkt moralsk ønske om å skape et mer harmonisk, tryggere og mer rettferdig digitalt fellesskap ender opp som det motsatte av det som var lovet.

Det finnes bare én motgift

Sannheten er denne: Sosiale digitale møteplasser der millioner av mennesker møtes samtidig, vil aldri bli harmoniske.

Nevropsykologen, forfatteren og podkasteren Sam Harris har nylig påpekt det fundamentale problemet: Vi er alle blitt deltagere i «et massivt psykologisk eksperiment som ingen av oss har gitt samtykke til».

Den digitale samtalen mellom millioner av mennesker samtidig er en virkelighet vi ikke er evolusjonært tilpasset til å håndtere.

Hvis vi virkelig ønsket å beskytte oss selv mot de sosiale medienes giftige disharmoni, hjelper det ikke å bytte plattform. Det finnes bare én motgift: Å logge helt av. For godt.

Og det vil vi også mislykkes med – alle som én.