Drabantbyen ble symbolet på feilslått innvandring . Nå kommer hele verden på besøk.

En av Europas mest beryktede drabantbyer har sin egen versjon av fjellvettreglene.

I en sliten Renault med falmet gulfarge og et punktert dekk, sitter en guttegjeng som ikke skal noen steder. Bilen står i ro på en parkeringsplass mellom blokker i Saint-Denis.

I sommer skal store deler av de olympiske leker foregå her, 30 minutter med bane fra Champs-Élysées og Triumfbuen.

Gjennom dette området nord for hovedstaden skal kortesjene med idrettstopper og statsoverhoder kjøre – for å nyte festen.

Jakob Ingebrigtsen løper for enda et OL-gull, men i Saint-Denis endrer ikke resultatet på noe som helst. Flomlyset fra et av klodens største idrettsarrangementer står på i noen uker, men hva så?

Politikerne snakker om at gigantarrangementet løfter området opp fra fattigdom og sosiale problemer.

På bakken, blant dem det virkelig gjelder, opplever flere at dette bare er fasadepussing med en rekke brutte løfter.

Føler seg utenfor

Vi spør om å få fotografere guttene i den gule bilen. De skvetter til, som om vi plutselig har dratt vekk forhenget fra et prøverom. Svaret er bryskt.

Vi går vekk, rundt blokken og ut mot bilveien. Da kommer én av guttene løpende etter oss. Han peker på kameraet.

Tilbake på parkeringsplassen stiller gjengen seg opp. Kameraet har som ved et trylleslag brutt et lag av mistillit.

Guttene gliser og poserer. Noen av positurene er barnslige. Andre er inspirert av musikkvideoer fra gangsterrap-verden.

Ilies presenterer seg som artist. Han sier det med stolt stemme. Dette er gutta hans. Og rett bak ruver en grå koloss av murstein, blokken han vokste opp i.

Mellom blokkene ligger frodige trær og en lekeplass. Derfra høres hylene fra barna som spiller fotball på gresset.

Samtidig ruller en politibil over asfalten. Kjøretøyet stopper, og tre betjenter stiger ut. De går bort til noen gutter som sitter i en hvit varebil. Ilies og vennene kikker bort, men fortsetter å posere. De smiler og trekker på skuldrene. Dette er de vant til.

Politiet kjører videre etter noen minutter, og i den lette forvirringen som oppstår, mistenker guttene et kort øyeblikk at vi er sivilpoliti.