Ebola-utbruddet i Den demokratiske republikken Kongo omtales av Verdens helseorganisasjon som en folkehelsekrise av internasjonal betydning.
Saken oppsummert
- Ebola sprer seg raskt i Kongo.
- Hundrevis er smittet, og mange er døde.
- Vaksine mot Bundibugyo-varianten mangler.
- Eksperter frykter et langvarig utbrudd.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– Vi har bare sett toppen av isfjellet, og etter hvert som vi kommer nærmere den, ser vi at toppen er ganske stor, sa Jane Halton, styreleder i Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) til Reuters.
Det er registrert 671 mistenkte tilfeller og 160 dødsfall som følge av ebola i Kongo, opplyser landets helsedepartement.
Det er den såkalte Bundibugyo-varianten av ebolaviruset som sprer seg nordøst i landet.
I motsetning til den vanligere Zaire-stammen av ebola, finnes det ingen godkjente vaksiner eller behandling mot varianten som nå herjer.
Komplisert situasjon
Leder av nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin, Espen Nakstad, tror ikke utbruddet er over med det første.
– Jeg tror man må forberede seg på langvarig og intensiv smittesporing av dette utbruddet, rett og slett fordi mange mennesker allerede er smittet og fordi inkubasjonstiden er relativt lang, sier Nakstad til TV 2.
Det anslås at mellom 25 og 40 prosent av de smittede dør av sykdommen. Viruset smitter ved berøring og kontakt med kroppsvæsker, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Nakstad peker på at det rammede området, også har andre problemer.
– Utbruddet
pågår i en region preget av konflikt og redusert tillit til myndigheter. Derfor
kompliseres informasjonsarbeidet og håndteringen av syke personer mer enn ved
tidligere utbrudd i Sentral-Afrika, sier han.
– Det
er en større risiko for at smittetilfeller går under radaren og at flere byer
og regioner blir berørt, sier Nakstad.
Sykdommen er blant annet påvist i den konfliktherjede Ituri-provinsen, i millionbyen Goma og i nabolandet Uganda.
Hårete vaksinemål
Selv om det per i dag verken finnes godkjente medisiner eller vaksiner mot Bundibugyo-varianten av ebolaviruset, jobbes det på spreng for å få det på plass.
CEPI finansierer utviklingen av nye vaksiner og ser på potensielle kandidater for ebola. Målet er å ha en trygg og effektiv vaksine mot store utbrudd i løpet av 100 dager, ifølge Jane Halton.
Espen Nakstad har troen på at det er mulig å få på plass vaksinen innen kort tid.
– Det er med dagens teknologi og vaksineplattformer mulig å utvikle vaksiner mye raskere enn tidligere, men det krever store ressurser og god koordinering, sier han.
Fredag morgen sendte Norge et bidrag på 50 millioner kroner til helsekrisefondet til Verdens helseorganisasjon (WHO) for å bekjempe viruset i Kongo og Uganda.
Norge er en av de største bidragsyterne til WHOs helsekrisefond og sto i 2025 for over 46 prosent av finansieringen.
– Jeg
tror det er veldig viktig å komme videre med en ny vaksine så raskt som mulig.
Utbruddet vil trolig pågå i mange måneder, og vil raskere kunne stanses hvis
man etter hvert kan vaksinere nærkontakter og eventuelt helsepersonell, sier Nakstad.









English (US)