Disse resultatene i matte og naturfag er et varsko for norsk skole

Resultatene viser en dramatisk svekkelse i elevenes holdninger til matematikk og naturfag. Færre elever liker disse fagene, og flere oppgir at de misliker dem, skriver innleggsforfatterne. Foto: Monica Strømdahl

Vi kan ikke tillate at denne negative trenden fortsetter.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Onsdag ble resultatene fra TIMSS 2023 offentliggjort. Denne internasjonale studien, «Trends in International Mathematics and Science Study», måler elevers ferdigheter og kunnskaper i matematikk og naturfag. I Norge retter undersøkelsen seg mot elever på 5.- og 9. trinn, og de nyeste funnene vekker både tanker og uro.

TIMSS-resultatene belyser ikke bare elevenes prestasjoner, men også deres holdninger til disse grunnleggende fagene – fag som spiller en avgjørende rolle for samfunnets evne til å delta i den grønne omstillingen og fremtidens teknologiske fremskritt.

Matematikk: nøkkel til fremtiden

Matematikk er et fundamentalt fag som åpner døren til moderne vitenskap og teknologi.

Fra brøkregning og potensregning til forståelsen av eksponentiell vekst er faget også essensielt i hverdagslivet: Uten solide matematikkferdigheter kan det være utfordrende å forstå og sammenligne rentetilbud på boliglån eller kredittkort, og man kan ende opp med å betale langt mer enn nødvendig.

Matematikk er også et fag der kunnskap bygger på tidligere læring. Svakheter som oppstår tidlig, kan derfor få langvarige konsekvenser som er svært vanskelige å rette opp senere.

I tillegg til ferdigheter er holdningene til faget også viktige fordi de henger sammen med elevenes prestasjoner og kan påvirke deres studie- og yrkesvalg i fremtiden.

Hvordan kan vi forvente gode prestasjoner i fag som elevene hverken liker eller ser verdien av?

Bekymringsfulle trender

Resultatene fra TIMSS viser at norske 5.-klassingers prestasjoner har hatt en jevn nedgang på tvers av de tre siste undersøkelsene i 2015, 2019 og 2023.

Det mest bekymringsfulle er likevel at jentene for første gang scorer betydelig lavere enn guttene. Denne kjønnsforskjellen er alarmerende og bør få oss til å stille spørsmål om hvordan vi støtter jenter i fag der de tidligere har prestert jevnt med guttene.

På 9. trinn ser vi også en viss nedgang i matematikkprestasjon, men her er det ingen forskjell mellom kjønnene.

Samtidig viser resultatene en dramatisk svekkelse i elevenes holdninger til matematikk og naturfag. Færre elever liker disse fagene, og flere oppgir at de misliker dem. Dette gjelder både for 5.- og 9.-klassinger.

I Norge oppgir 42 prosent av 5.-klassingene og hele 66 prosent av 9.-klassingene at de ikke liker å lære matematikk. Dette tallet er 20 prosentpoeng høyere enn det internasjonale gjennomsnittet. På samme måte er det omtrent 20 prosentpoeng flere norske elever som ikke liker naturfag sammenlignet med internasjonale jevnaldrende.

Mer bekymringsfull enn den internasjonale sammenligningen er imidlertid sammenligningen med 2019, da den samme studien sist ble gjennomført: På den tiden var disse tallene rundt 10 prosentpoeng lavere.

Denne negative trenden gjelder også elevenes selvtillit: Omtrent en tredjedel av de undersøkte 5.-klassingene og mer enn halvparten av 9.-klassingene var «ikke veldig selvsikre» i matematikk. Også her ser vi en økning på rundt 15 prosentpoeng sammenlignet med 2019.

I tillegg viser det seg at 31 prosent av 9.-klassingene ikke verdsetter matematikk, og 45 prosent verdsetter ikke naturfag – en økning på hele 15 prosentpoeng siden 2019.

Alle disse trendene er bekymringsfulle, og vi må begynne å motvirke dem.

Pandemien forklarer ikke alt

Det hadde vært fristende å skylde på pandemien for denne negative utviklingen, men et nærmere blikk viser at dette ikke holder.

Statistiske data fra Europakommisjonen viser at norske skoler i stor grad var åpne under pandemien. Barneskolene fortsatte klasseromsundervisningen, og ungdomsskolene hadde bare korte perioder med fjernundervisning.

Til sammenligning var skolene i for eksempel Tyskland og Polen stengt eller delvis stengt i flere måneder. Til tross for dette viste både tyske og polske 4.-klassinger bedre matematikkresultater i 2023 enn i 2019.

Hva må vi gjøre?

Hvis pandemien ikke kan være den eneste forklaringen, så må vi vurdere hva annet som har endret seg i norsk skole de siste årene.

Er undervisningen blitt mindre utfordrende?

Mangler vi tilstrekkelig faglig dybde?

Har lærere og elever mistet troen på verdien av matematikk og naturfag?

Disse spørsmålene krever grundig analyse og raske, men også veloverveide tiltak. TIMSS 2023-resultatene er et varsko.

Norske elever fortjener en skole som inspirerer og utfordrer, som bygger selvtillit og interesse for de fagene som former fremtiden. Vi kan ikke tillate at denne negative trenden fortsetter.

Nå er tiden inne for å handle – for elevenes skyld og for Norges fremtid.