Diktaturet ble styrtet etter 53 år. Forvirret? Se hit.

Opprørerne snudde krigen opp ned på ti dager. Hva skjedde?

Opprørskrigere feirer i Damaskus etter at regimet ble veltet. Foto: Hussein Malla, AP/NTB

For én uke siden virket det utenkelig, men søndag falt det syriske regimet.

Opprørsgrupper hadde inntatt hovedstaten Damaskus. Diktator Bashar al-Assad flyktet. Mer enn 50 år med diktatur er over.

Dette er det du trenger å vite.

1. Hva ligger bak?

Drømmen om å styrte diktator Assad førte til en borgerkrig for 13 år siden. Folket tok til gatene for å kreve demokrati. Regimet svarte med brutal vold. Gjennom flere år ble syrere bombet av sine egne myndigheter.

I 2020 ble det enighet om en avtale som trappet ned volden. Siden virket det som om diktatoren kom seirende ut av krigen. Men i løpet av 10 dager ble alt snudd opp-ned.

2. Hva skjedde?

Ulike opprørsstyrker som overlevde borgerkrigen, slo seg sammen til en felles front mot regimet. Dette var en kompleks allianse: Det eneste gruppene er enige om, er at de hater Assad-regimet. Du finner en oversikt over de ulike gruppene som var involvert i offensiven her.

Gjennom borgerkrigen sloss de mot hverandre, men nå kjempet de side om side mot regimets soldater.

I en overraskende offensiv klarte de å okkupere Aleppo på tre dager. Byen er Syrias økonomiske knutepunkt. At Assads soldater ble jaget ut, ble sett på som et pinlig tap for regimet.

Etter det satte opprørsgruppene kursen mot Damaskus. På veien falt byene som dominobrikker. By etter by havnet i opprørsgruppenes kontroll.

Sivilbefolkningen i byene skal ha feiret at de ikke lenger var under regimet.

3. Hvorfor skjedde det nå?

I 2015 så det ut til at Assad var i ferd med å tape krigen mot sin egen befolkning. Da kom to mektige venner ham til unnsetning: Russland og Iran.

Russiske bombefly herjet i luften, mens Iran sikret regimet støtte på bakken. Slik klarte Assad tilsynelatende å knuse motstand og holde på makten. Til nå.

De siste årene har Assads mektige venner hatt hendene fulle med egne problemer. Russland med krigen i Ukraina, og Iran er i en eskalerende konflikt med Israel. Dermed var det ingen som hadde kapasitet eller vilje til å redde Assad denne gangen.

Heller ikke Assads egne styrker ville kjempe for ham. Regjeringsstyrkene fremsto lite motiverte og det meldes om at opprørsgruppene møtte lite motstand fra regimets soldater.

En soldat i Assads hær fortalte i forrige uke til Aftenposten at det var fullstendig kaos og at «ingen» orket å kjempe lenger.

5. Hva sier verden?

Flere statsoverhoder har reagert med forsiktig optimisme og støtte til det syriske folk.

USAs president Joe Biden sa søndag kveld i en tale at det er en «grunnleggende rettferdighet» at det undertrykkende regimet falt. Han sa også at USA vil hjelpe Syria i overgangsfasen.

Nettopp dette er det stor usikkerhet rundt. Om litt over en måned overtar Donald Trump nøklene til Det hvite hus. På TruthSocial kom han med en tydelig beskjed om situasjonen:

«DETTE ER IKKE VÅR KAMP. LA DET VÆRE».

Tyrkia er et av flere land som har vært svært involvert i borgerkrigen. Tyrkisk-støttede militser har bidratt til å styrte Assad. Utenriksminister, Hakan Fidan, har uttalt at det syriske folk nå kan bestemme over sin egen fremtid.

Iran og Russland, som har vært nære allierte med Assad, har holdt kortene tett til brystet. Reuters melder at Assad har fått asyl i Russland. New York Times skriver at regimets fall må tolkes som et stort nederlag for Russlands president Vladimir Putin og presteskapet i Iran.

6. Hva skjer videre?

Søndag var det feiring som preget gatene i Damaskus. Politiske fanger er satt fri. Statuer av diktatoren knuses. Bilder av ham brennes.

En syrisk opprørssoldat står på en knust del av en statue av den tidligere diktatoren Hafez Assad. Han var Bashar al-Assads far. Foto: Hussein Malla, AP/NTB

Al Jazeera har snakket med flere syrere som sier at landet er «frigjort» fra et terrorvelde.

Det kan bli en kortvarig glede. Ifølge Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, kan maktvakuumet Assad etterlater seg føre til en ny bølge med vold. I verste fall en ny borgerkrig.

Han mener likevel det er grunn til å være optimistisk. Opprørsgruppene er i gang med å etablere en midlertidig regjering og har uttalt at de ønsker et styre basert på valg. Det gjør at Syria har forutsetninger for å etablere et demokrati, mener Tuastad.

– Vi må ikke gå ut ifra at vi nå får det samme kaoset i Syria som vi fikk i Irak og Libya etter at de ble kvitt sine diktatorer.