En soldat kommer bort til VG utenfor den tidligere presidenten Bashar al-Assads residens i sentrum av Damaskus.
I lommen har han en bunke fotografier som han legger på bakken. Det er private bilder, fra ferier i snø, i svømmebasseng og på fester.
Bilder av Assads liv verden ikke har sett før.
Fotografiene, og livet han levde, står i sterkt kontrast til hvordan de fleste i Syria levde under hans styre: Undertrykking, fengslinger, tortur, fattigdom og millioner på flukt.
Inn døren til Assad-familiens private residens møtes vi av store stuer, bibliotek, en rekke bad og kjøkken. På gulvene ligger tusenvis av dokumenter, magasiner og bøker. Noen få luksusmøbler står igjen.
Da presidenten flyktet til Russland, sto dørene til residenten åpen og ubevoktet før opprørerne kom.
Folk forsynte seg med luksusvarer, klær, møbler, lamper, smykker og alt annet av verdi.
– Vi kom hit på søndag. Da var boligen tømt og ødelagt, sier opprørssoldaten Abdulhakim Abo Alhaws. Nå vokter han boligen.
Huset som inntil lørdag var hvor Assad og hans nære familie levde hverdagen sin, ble bygget ved siden av hans far – og tidligere president – Hafez al-Assads bolig.
Gaten hvor husene ligger var helt avstengt for vanlige folk. Her var også garasjeanlegget med med en rekke luksusbiler, store hager og høye gjerder.
Kontrasten til vanlige syreres liv kunne ikke være større.
I første etasje er et stort kjøkken med blanke flater og en TV-stue. Kjøleskap, komfyrer og TV er ikke der lenger. Fiskene og vannet i akvariet er også borte. På gulvet i stuen ligger et Monopol-spill, puslespill og brettspillet Risk. En del av en sofa ligger igjen veltet.
Vi går opp trappene og møtes av et treningsrom med løpemaskin. På badet ved siden av er toalettet veltet, vasken knust. Radiatorene er forsøkt revet av veggen.
En stor dobbeltseng har ingen madrasser. I biblioteket står et revnet maleri av Assad opp ned. I noen hyller ligger flere private bilder; av små barn, hester og folk på surfebrett.
På vegger er det skrevet: «Din sjel er forbannet Bashar».
Men det er ikke bare over bakken Assad kunne tilbringe tid.
En mørk trapp leder ned til et underjordisk gangsystem, dypt under bakken.
Opprørssoldaten Abdulhakim viser vei. Etter et par hundre meter, gjennom to store bombesikre dører, når vi en bunkers.
Utstyrt med åtte store senger, bad, kjøkken, oppholdsrom og tekniske rom. Et skilt på veggen viser vei mot Assads bolig. I motsatt retning viser pilen vei mot brorens hus.
På gulvet ligger et album. Her er fotografier av Assads far, Hafez al-Assad, som møter blant andre Gorbatsjov og Boris Jeltsin.
– Jeg ble sjokkert da jeg så all luksusen. Jeg har aldri sett slike ting før. Mat Vakre møbler, klær og lamper, forteller Abdulhakim, mens han blar i albumet.
Han er fra Idlib og levde der sammen med sin familie i et telt. Mesteparten av hans familie lever i leire og under dårlige forhold, forteller han.
– Jeg vet ikke hva jeg skal si om denne luksusen. Regimet drepte min far, min bror og søskenbarn på min mammas side. Alle ble drept under den første revolusjonen mot Assad, sier Abdulhakim.
Hans historie er ikke uvanlig her.
Mens Assad og hans nærmeste levde bak høye gjerder og med et apparat av angivere, hemmelig politi og militærstyrker, var vanlige folks liv preget av fattigdom og frykt.
På en høyde i utkanten av Damaskus ruver presidentpalasset. Det var her Assad tok imot utenlandske gjester og statsledere.
Her inne er dimensjonene enorme. På gulvene ligger røde løpere. Store utsmykninger og mosaikk preger vegger og tak. Alle portrettene av diktatoren er revet ned. Rekker med lenestoler og sofaer. Nå er stedet tatt av opprørerne.
– Vi bor i dette nabolaget. Men vi har aldri kunnet komme så nær disse bygningene. Så det er overraskende for oss å se dette, sier Alaa Radawi (37). Hun er ute for å se bygningene fra utsiden. Ingen nysgjerrige slipper inn.
– Vi levde i mørke og kulde, det var ingen elektrisitet. Barna mine gråt hver kveld på grunn av kulde på vinteren. Sommerne var ekstremt varme, sier hun.
Alt Assad hadde, manglet Alaa og familien hennes.
– Vi hater Assad. Vi vil ha han og hans familie tilbake fra Moskva sånn at han kan få sin straff i torturfengselet Sednaya. Først da vil vi få vår frihet, sier hun.
Khaled Bashashi bidro i felt til denne reportasjen.