«Dette kunne ha vært meg»

1 week ago 25

1370 ansatte skadet på jobb av vold og trusler de siste ti årene.
38 ansatte drept på jobb i Norge de siste 25 årene.
En ny rapport fra Arbeidstilsynet viser økning i vold- og trusselhendelser.
Arbeidsdepartementet jobber med ny strategi for arbeidsmiljø.

En ny rapport fra Arbeidstilsynet om dødsfall og personskader i norsk arbeidsliv viser at 38 ansatte er drept på jobb de siste 25 årene.

En av dem var Tamima Nibras Juhar, som ble drept i Oslo 24. august 2025. Djordje Wilms ble tidligere i sommer dømt til 19 års forvaring for drapet. Dommen er anket. Wilms var 18 år da han var beboer på institusjonen der Tamima var ansatt for å passe på ham.

Tamima Nibras Juhar ble drept da hun jobbet på en barnevernsinstitusjon i Oslo. Flere la ned blomster og lys utenfor institusjonen etterpå.

Drapet opprørte Aisha Norgren. Hun er miljøterapeut ved Lierfoss ungdoms- og familiesenter, en times kjøring utenfor Oslo, hvor VG møter henne.

– Skal en kollega virkelig måtte dø for at ting skal bli bedre? «Dette kunne ha vært meg», tenkte jeg. Etter drapet på Tamima er familien min blitt mer bekymret for meg. De sender meg tekstmeldinger etter jobb for å forsikre seg om at jeg kommer hjem den dagen, sier hun.

Norgren er en av de mange ansatte som har opplevd vold og trusler i jobbhverdagen sin. Hun har lang erfaring fra arbeid i flere barnevernsinstitusjoner, blant annet i Oslo. Hun har opplevd både vold og trusler.

– Jeg har jobbet steder hvor de ansatte rett og slett ikke kjente seg trygge. Jeg har ikke blitt fysisk skadet selv, men jeg er blitt kastet gjenstander på, og truet på livet, forteller hun.

I perioden 2015–2025 mottok Arbeidstilsynet 1233 varsler om arbeidsrelaterte volds- og trusselhendelser. Totalt sett ble 1370 personer skadet i disse hendelsene, ifølge den nye rapporten.

– Vi ser en generell økning i antall varsler om volds- og trusselhendelser på jobb, sier Arbeidstilsynets direktør Ingvill Kvernmo.

VG møter henne på Norgrens arbeidsplass sammen med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. De blir vist rundt på institusjonen av enhetsleder Thomas Melby.

– Dette bygget er ikke slik barnevernsinstitusjonene er i resten av Norge, sier han før de går inn:

– Dette er et veldig bra bygg. Slik er det ikke alle steder. Mange av byggene er gamle og utdaterte. Her har vi jobbet med materialvalg, interiør og siktlinjer. Vi har jobbet for at det skal være et hjem for ungdommene og en trygg arbeidsplass.

Han har lest rapporten fra Arbeidstilsynet.

– Jeg heller til at det antagelig er underrapportering av skader og trusler snarere enn overrapportering, sier han.

– Mange i vårt yrke har en høyere terskel for å melde fra om vold og trusler enn i andre yrker. Jeg tror mange tenker at slik er det bare.

Som kvinne passer Norgren bra inn i statistikken: Av de 1370 skadde personene er 52 prosent kvinner.

7,6 prosent av kvinnelige sysselsatte oppgir å være utsatt for vold i jobben i løpet av det siste året, mens 2,6 prosent av mannlige sysselsatte oppgir det samme.

Det er alvorlig, mener arbeidsminister Kjersti Stenseng.

– Her trengs det systematisk oppfølging. Vi jobber nå med ny nasjonal strategi for arbeidsmiljø. Der skal vi blant annet se på hvordan HMS-arbeidet kan systematiseres. Arbeidsmiljøloven er grundig, men den systematiske oppfølgingen kan alltid bli bedre, sier hun.

Kjersti Stenseng

Arbeidsminister

Nesten halvparten – 48 prosent – av varslene kommer fra helse- og sosialtjenestene.

Deretter følger undervisning og offentlig administrasjon, forsvar og trygd.

Har du blitt utsatt for vold eller trusler på jobb?

aJa, voldbJa, truslercJa, både vold og truslerdNei

Voldshandlingene utføres ofte ved slag, spark, kloring, lugging, men også biting og kvelertak. Noen ganger er det brukt kniv og i få tilfeller skytevåpen. I de fleste hendelsene utøves det mer enn én type voldshandling.

– Våre inspektører sier at de som lykkes i å forhindre vold og trusler har tydelig ledelse, ledere som involverer ansatte i risikovurderinger, har nok ansatte på jobb og at det øves jevnlig på situasjoner, sier tilsynsdirektør Kvernmo.

Dette står det i varslene

«I det ansatt skulle sette på TV, tar ungdom plutselig en flaske og slår ansatt i bakhodet.»

«En elev slår uprovosert mot nesen til den ansatte»

«Pasient oppleves som rolig og sovende, men våkner plutselig og spytter og slår»

«Beboer kommer bort og drar frem en slirekniv fra bukselinningen. Beboer holder kniv tett mot øyet til den ansatte som kan kjenne kniven mot huden.»

«Beboer angriper uprovosert med kvelertak og roping»

«På ettermiddagen gikk pasienten til angrep på en sykepleier, som da ble skadet. Sykepleieren ble først slått bevisstløs. Deretter fortsatte pasienten å slå sykepleieren slik at hen fikk brudd på to tenner, brudd i kinnbein, hjernerystelse og brudd i nese.»

«En ansatt grensesetter en ungdom. Ungdommen responderer med å gå til angrep på den ansatte og slår henne flere ganger i hodet. Flere ansatte kommer til og holder ungdommen, som sparker og skaller den ansatte».

«En sykepleier tar hånd om pasienten, og ber vedkommende om å legge seg på undersøkelsesbenk. Pasient ligger der i noen sekunder før hen hopper opp og stikker sykepleier med kniv. Sykepleieren løper ut av rommet og flere kollegaer kommer til hjelp. Politiet kommer raskt på plass. Sykepleieren har flere stikksår i hånden, skulder og lår.»

«En beboer ringer for å få hjelp av personalet, og ansatt går inn på vedkommende sitt rom for å hjelpe. Beboer slår den ansatte helt uprovosert»

«Taxisjåfør ble slått flere ganger i hodet av passasjeren i baksetet, og fikk hull på den ene trommehinnen»

«En deltaker på et arbeidstiltak ble plutselig angrepet av en utenforstående. En ansatt på arbeidstiltaket griper inn, og publikummeren tar da kvelertak på den ansatte»

^{Kilde: Kompass nr. 4 2026 - Dødsfall og personskader som følge av vold og trusler i norsk landbasert arbeidsliv}

Konsekvensene av å bli utsatt for vold og trusler på jobb kan være alvorlige. Fysiske konsekvenser kan være slagskader, brudd, bevisstløshet og i verste fall død. Psykiske reaksjoner kan omfatte søvnproblemer, angst, utrygghet og konsentrasjonsvansker. Sosiale konsekvenser kan vise seg i form av isolasjon, skyldfølelse og frykt for å komme tilbake på jobb.

En hverdag i stadig beredskap får sine følger, medgir Aisha Norgren.

– Det går utover familielivet. Jeg har hatt stunder med søvnløshet og kjent både avmakt og redsel. Det tar tid å komme seg etter slike situasjoner. Det beste er å snakke med folk som har opplevd det samme.

Det viktigste for en trygg hverdag for Norgren er at hun ikke havner alene i situasjoner.

Les også: Støre slaktet bemanning og sikkerhet etter Kampen-drapet

– Hvis det er nok mennesker på jobb er det lettere å håndtere konfliktsituasjoner som kan eskalere til vold. Og så hjelper det med erfaring, sier hun og smiler:

– Jeg elsker det jeg gjør her. Ungdommene her jeg jobber nå er så fine. Å jobbe her gir meg mye positiv energi også, når du ser hvordan de setter pris på hjelpen vi gir dem.