Dette kan endre fotballen slik vi kjenner den

Sist helg gjorde Conor Bradley en stor tabbe.

Han ga bort et kast.

Så rygget Liverpools unge høyreback nervøst inn i eget felt. Brentfords stoppere jogget oppover. Stemningen steg. Alle visste hva som kom. Michael Kayode kastet ballen 35 meter inn mot mål, der Kristoffer Ajer stusset videre til Dango Ouattara. 1–0 Brentford.

Ballen var aldri nær gresset. Kastet tok 38 sekunder.

Dette kan bli fotballens fremtid.

Da Chelsea kjøpte Norges dødballtrener

Ser du mye Premier League, består livet ditt stadig mer av én ting:

Du venter på at ballen skal komme i spill.

Denne sesongen består en Premier League-kamp i snitt av mer enn 45 minutter der ballen er død, ifølge Opta. Og mer enn 11 minutter er venting på innkast. Før satset kun et par svakere lag på lange kast, blant dem Stoke, som bet seg fast i Premier League i 2008/09 med kanonkulene til Rory Delap.

De store lagene fnyste, spesielt Arsenals trener, Arsène Wenger.

– Det er rugby, sa Wenger.

Men nå tar selv store lag lange kast. I skrivende stund har nesten en tredjedel av sesongens mål kommet på dødball. Kongene er nettopp Arsenal, som har ni mål på cornere og frispark, og bare fem fra åpent spill.

Det virker: Før helgen lå Martin Ødegaards lag seks poeng foran nærmeste tittelkandidat, Manchester City.

Tottenham har kastet seg på bølgen, og lå på tredjeplass før helgen.

Husker du denne meksikaneren?

Bernardo Cueva var dødballsjef i Brentford da Ståle Solbakken ba ham hjelpe landslaget i 2021. Så scoret Norge fra to cornere på to kamper. I fjor ble Cueva «kjøpt» av Chelsea for 10 millioner kroner, sannsynligvis som historiens dyreste dødballtrener.

Nå er Chelsea nest best på dødballer i Premier League.

Wenger har rett: Det er litt som rugby, eller amerikansk fotball. Faste rutiner, blokkeringer, stopp, start, stopp, start.

Men når innkastene funker, hvorfor gjør ikke alle det?

Dødballmål har en pris

Svaret handler om hva dødballer gir og tar.

Blant lagene som ikke har ballen 60 prosent av kampene, er det gull verdt å skape sjanser fra frispark og kast. Det er blant topplagene at flere nekter å bli med.

«Vi vil være best på alt», sier Arsenals trener Mikel Arteta, men det er en felle å tro at Arsenals dødballmål er en bonus. Hvert lange kast drar ned tempoet i kampen.

Hvert minutt Arsenal trener cornere, kunne de brukt på pasninger og løp.

Rivaler som Arne Slot (Liverpool) og Pep Guardiola (City) har sett på denne avveiningen, og vurdert at lange innkast koster for mye. De bryter opp rytmen. De tar for mye tid, både i kamper og på feltet.

Slot og Guardiola prioriterer vanlige angrep, som gir mening på generell basis. Men nå er vi inne i en tid der de mest robuste lagene dominerer.

Anti-Guardiola

De siste 18 månedene har Guardiolas fotball tapt terreng.

Da spanjolen tok over City i 2016, økte antallet pasninger og korte utspark i Premier League. Fotballen ble mer lik håndball, med lange angrep over mange trekk.

Men i fjor begynte lag å finne motgiften til denne stilen. Flere presset godt nok til å vinne ballen høyt i banen, mens de som spilte seg ut bakfra, ble straffet med stygge balltap. Flere lag slo ballen fortere fremover, slik at de ikke mistet den på egen halvdel.

Resultatet var en mer direkte og fysisk stil som påførte Guardiola hans vanskeligste periode som trener, samt en tredjeplass for City.

Denne sesongen har antallet pasninger per kamp nådd sitt laveste punkt på 15 år.

Vi ser flere lange utspark. Færre stygge balltap. Færre mål, men flere dødballmål. Guardiolas innflytelse er i ferd med å bli reversert.

Da Arsenal sparket bort ballen

Nå kan plutselig Arsenal være fremtidens lag.

En mer fysisk liga favoriserer Artetas lag, en gjeng gladiatorer som knuser rivalene på dødballer, og som slår langt om de må. Arsenal er så sterke i lufta at de har råd til å la Declan Rice – på 188 centimeter – ta dødballer.

Da Arsenal møtte Liverpool i august, tok de avspark ved å banke ballen ut til kast ved Liverpools hjørneflagg. I 15 år har Europas storlag vært besatt av å beholde ballen.

Her ga Arsenal den frivillig bort.

Selv Guardiola har måttet tilpasse seg denne utviklingen.

I sommer kjøpte han Gianluigi Donnarumma, et beist av en keeper som har gjort City dårligere på frispilling bakfra, men tryggere på dødballer. Så stor er trusselen fra cornere og frispark at Guardiola har ofret deler av sitt foretrukne spill for å bli mer solid.

Jo flere dødballmål vi ser, desto mer øker sjansen for at dette blir normalt. Tenk deg en verden der alle bruker 10 minutter på innkast per kamp.

Det vil endre fotballen slik vi kjenner den.

Ulovlige dødballer

Men blir det en revolusjon?

Blant de største lagene i Europa har bare Arsenal et slikt fokus på dødballer. Lederne i andre ligaer er lag trent av Luis Enrique (Paris Saint-Germain), Xabi Alonso (Real Madrid) og Vincent Kompany (Bayern München).

Alle tre har enten spilt med eller for Pep Guardiola.

Ingen av dem tar lange innkast.

Selve sporten kan endre seg. Tirsdag diskuterte IFAB, panelet som bestemmer fotballens regler, om de skal begrense tiden lag kan bruke på innkast.

Kanskje fungerer bare dødballene i den engelske boblen?

Men akkurat nå har ingen en skikkelig motgift. I Mesterligaen har Arsenal vunnet tre av tre kamper, uten baklengsmål. For to uker siden knuste de det spanske storlaget Atlético Madrid 4–0, med to mål på frispark og corner.

Dødballmålene strømmer på i England. Ingen lag kommer til å slutte med noe som funker.

For Liverpool, og Conor Bradley, kan det beste forsvaret rett og slett være å holde ballen i spill.