Dette er pinlig, Norge!

Med Senterpartiet i regjering er staten blitt forvandlet til en absurd pådriver for utrydding av ulv, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Holly Kuchera, Shutterstock/NTB

Bernkonvensjonen har åpnet sin aller første sak mot Norge. Det er en sterk kritikk av regjeringens ulvepolitikk.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Er utrydding av ulv greit nå?» spurte Noah i et debattinnlegg i Aftenposten i januar. Vi kritiserte regjeringens vedtak om å skyte tre kritisk truede ulveflokker inne i ulvesonen, med begrunnelsen å «sikre at bestanden holder seg på samme nivå i fremtiden» – altså holder seg kritisk truet.

Blankofullmakt til utrydding

Noah mente at regjeringen dro Høyesterettsdommen i saken mellom staten og Noah for langt, og med vilje overså at Høyesterett egentlig sier at «bestandsmålet» ikke alene kan brukes for å skyte ulv. Samtidig er det på det rene at dommen er så ubegrunnet og svak at det er lett for regjeringen å bruke den som en blankofullmakt til utrydding – noe de også har gjort.

Gjennom 2024 har regjeringen også gjentatte ganger postulert at de vil «senke bestandsmålet» for ulv. Det betyr at de ønsker færre ulver enn dagens mål på fire–seks kull i året, som tilsvarer 40–60 individer. Regjeringen hadde tenkt å trumfe dette gjennom, til tross for klare advarsler fra sin egen fagetat, Miljødirektoratet.

Med Senterpartiet i regjering er den norske stat blitt forvandlet til en absurd pådriver for utrydding av ulv. Den driver nærmest korstog mot naturmangfold. Dette gjenspeiler seg også i naturmeldingen som nå behandles i Stortinget. Her vies ikke én linje til vern av våre mest truede pattedyr: de store rovdyrene.

Fremstår som svært kritikkverdig

Det skrives mer om bevaring av husdyrraser enn bevaring av ville dyr. Med vantro har den delen av Norges befolkning som tar naturmangfold og internasjonale avtaler på alvor, måttet bevitne dette sirkuset.

Det toppet seg forrige uke da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) feiret en slags «seier over ulven», etter at Bernkonvensjonen hadde endret arten fra «sterkt beskyttet» til «beskyttet». I regjeringens ører betydde det å være beskyttet «fritt vilt».

Det er selvsagt enda en feilfremstilling fra regjeringen. Nedlistingen er uheldig og strider mot faglige råd, men ulven er fortsatt en beskyttet art i Europa, og alle andre land tar dette mer alvorlig enn Norge. Norsk utryddingspolitikk mot ulv fremstår svært kritikkverdig internasjonalt. Dette har nå resultert i at Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge.

Noah sendte klagen til Bernkonvensjonen i 2022. Konvensjonen har allerede skrevet to advarsler til Norge. Advarslene er blitt fullstendig ignorert. På møtet i konvensjonen forrige uke holdt Noah innlegg og oppfordret til å åpne sak mot Norge. Et stort antall land støttet oppfordringen, og det var konsensus om å åpne sak mot Norge.

Norge har fått marsjordre

I sin konklusjon uttrykte Bernkonvensjonen «sterk bekymring» over det svært restriktive bestandsmålet for kritisk truet ulv. Den understreket at Norge ikke kan fortsette å skyte ulver med den begrunnelse at det er av «vesentlig offentlig interesse» å holde ulvebestanden nede.

Ikke minst ble Norge avkrevd å «la være å skyte hele ulveflokker og revirmarkerende par i ulvesonen, for å la populasjonen gjenvinne en mer tilfredsstillende bevaringsstatus og sikre langsiktig overlevelse så vel som dens positive effekt på økosystemet som helhet».

Før jul skal regjeringen igjen avgjøre en klagesak om å skyte tre ulveflokker inne i ulvesonen. Norge har nå fått marsjordre fra Bernkonvensjonen om å stanse denne typen nedskyting. Det viser seg at regjeringen har tatt feil.

Det er ikke greit å drive utryddingspolitikk og holde dyr kritisk truet med vilje. Det er pinlig at Norges egne offentlige instanser ikke har evnet å innse en slik selvfølgelighet.