Det skulle bli rimelige boliger i et byøkologisk kvartal. Nå innser eierne at de må nøye seg med små leiligheter der pappabanken helst må trå til.
Publisert: 30.12.2024 07:06
Kortversjonen
- Union har fått grønt lys for å bygge 42 små leiligheter i Hauskvartalet. Idealistiske Tøyen boligbyggelag har trukket seg ut og mener prosjektet blir for dyrt.
- Økte byggekostnader og dyre løsninger har gjort at leilighetene ikke blir tilgjengelige for mindre kjøpesterke grupper.
- Til tross for utfordringene, satser utbygger på rause fellesarealer, og sosialt fellesskap i det nye kvartalet.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Forventningene var store da Union presenterte planene for Hauskvartalet for et år siden. Kvartalet har en fargerik historie med husokkupanter, utkastelser, alternative boformer og kultur. Union ville bevare og restaurere de gamle bygningene og bedrive «byreparasjon»: Bygge nytt på en tomt som har stått tom lenge. Og, ikke minst, bygge de «rimelige boligene» alle etterlyser. Og det med kvalitet.
Med seg på laget hadde de idealistene i Tøyen boligbyggelag, som trodde de omsider skulle få realisert sine første ikkekommersielle boliger.
– Det kommersielle er ikke viktigst, men å få til noe skikkelig bra, sa Harald Martin Gjøvaag, utviklingsdirektør i Union. Vel vitende om at reguleringen legger opp til et «byøkologisk kvartal».
Idealistene trakk seg ut
Nå, ett år senere, har planene om 42 boliger fått grønt lys av Plan- og bygningsetaten. Men stemningen er betydelig mer dempet. Tøyen boligbyggelag har trukket seg ut, og mener prosjektet har endt opp som nesten helt ordinært.
– Vi opplevde at de ønsket et godt prosjekt med rimelige boliger. Men de var ikke villige til å gjøre det som var nødvendig for å få det til, sier styreleder Ole Pedersen i dag.
Han etterlyser vilje til å strekke seg lenger enn å tilby fellesarealer og små private enheter.
– De har lagt inn gode, men dyre kvaliteter, sier han. Og konstaterer at boligene nå er langt utenfor hans medlemmers rekkevidde.
Tomten har stått som et gapende hull...
... nå kan det bli leiligheter her.
Bjørnar Johnsen, som har ledet prosjektet for Union, erkjenner at byggekostnadene har eksplodert. Og at de nå regner på hvordan de i det minste kan gå i null og unngå tap. At det er snakk om et såkalt «infill-prosjektinfill-prosjektInfill betyr å bygge en ny bygning mellom to eksisterende.» mellom to eksisterende bygninger, gjør det enda dyrere.
– At det koster så mye å bygge nå er fortvilende, sier han.
Han har likevel tro på at det de bygger blir bra. Om enn for kjøpere som enten er barnløse par, eller har «pappabanken» tilgjengelig.
Toroms på 30 m²
De legger opp til 42 «studio-leiligheter» på mellom 30 og 50 m² Eller «små, effektive toroms», som han kaller det.
De skal inkludere enkle kjøkken og bad og fordeles på to bygninger.
– Dermed blir prisen overkommelig, men kvadratmeterprisen høy, konstaterer han.
Men det han mener blir mest spennende er de rause fellesarealene de legger opp til. Fellesvaskeri og to gjesterom med bad er ikke spesielt banebrytende. Også felles takhage med drivhus og badstu har vi hørt om. Men et felles allrom på 100 m² i midten av bygningen har han forventninger til.
– Det blir fem meter under taket og en vegg der det kan vises film, sier han. Og ramser opp alt fra å skru sykkel til barnebursdager, fester og kurs som mulig bruk.
– VI tror det blir spennende og sosialt som boform.
Stor tapt mulighet
Men boliogidealisten Ole Pedersen er altså skuffet. Han innser at det er dyrt å bygge om. Men mener store boenheter med kollektive løsninger ville vært en mye bedre løsning,
– De har vært veldig opptatt av små boenheter. Å dele bygningene i to har også vært fordyrende, sier han.
Han viser til at Union i rammesøknaden sa de ville bygge «kompakte, rimelige og sosialt bærekraftige boliger.»
– En stor, tapt mulighet. Men vi lager en liten mulighetsstudie på hvordan det kunne vært gjort.
Også Bjørnar Johnsen beklager at de ikke kom i mål sammen.
– Men de tenker helt annerledes og bruker lang tid på å bli enige internt, sier han.
Og tror at med dagens priser og tekniske krav ville det blitt dyrt uansett. Så gjenstår det å se om, og når, de våger å sette spaden i jorden.