Det massive angrepet har sjokkert Syria. Hva skjer nå?

Syrias diktator var avhengig av mektige allierte. Hva gjør han når de er opptatt med egne problemer?

Opprørere rev ned et bilde av Bashar al-Assad i landsbyen Anjara, som de tok kontroll over torsdag. Landsbyen ligger like utenfor Syrias hovedstad Aleppo. Foto: Omar Albam, AP/NTB

I flere år ble Syrias befolkning bombet av egne myndigheter. De ble gasset. Flere enn en halv million mennesker ble drept i borgerkrigen som startet etter fredelige protester i 2011.

Demonstrantene ville ha demokrati. Diktator Bashar al-Assad svarte med brutal vold.

Krigen ble et lappeteppe av utenlandske staters interesser: Russland og Iran støttet Assad, mens Tyrkia støttet opprørere. Også opprørsgruppene hadde ulike interesser.

I 2020 ble Tyrkia, Russland og Iran enige om en avtale som reduserte volden. Etter det har krigen stått stille.

Men denne uken herjer de største kampene i Syria på flere år. Er dette starten på en ny runde med borgerkrig?

Hva skjer?

Onsdag startet syriske opprørere store angrep mot regimet. Nå har de tatt kontroll over 50 landsbyer i Aleppo.

Over 200 soldater og opprørere er drept i kampene. Videoer viser at regjeringssoldater trekker seg tilbake fra flere områder, mens opprørerne rykker fram.

– Vi hører eksplosjoner og skyting hele tiden. Folk er redde, og mange har flyktet til andre bydeler, sier studenten Ali (24) til Aftenposten. Han bor i Ashrafieh nord i Aleppo.

Kampene har drevet tusenvis av familier på flukt og tvunget hjelpeorganisasjoner til å stanse deler av arbeidet sitt, skriver nyhetsbyrået AP.

– Folk er redde og tusenvis flykter fra kampene i vest-Aleppo, forteller Jamal (35) til Aftenposten.

En av opprørsstyrkenes ledere skriver på Telegram at de vil omringe Aleppo og jage regjeringsstyrkene ut av byen. Regimet sier på sin side at de fortsetter å kjempe mot «terrorister».

Opprørerne mistet kontrollen over Aleppo i 2016. Over 31.000 mennesker ble drept i en offensiv fra Assad-regimet og Russland. Store deler av den historiske gamlebyen ble ødelagt.

Geolokaliserte videoer viser at opprørerne nå er tilbake i hovedstaden.

Røyk fra kampene mellom opprørere og regjeringsstyrker i Dadikh utenfor Aleppo. Foto: Ghaith Alsayed, AP/NTB

Hvem er opprørene?

Syriske opprørsgrupper hadde en felles fiende: regimet. Likevel klarte de ikke å samarbeide. Ulike opprørsgrupper kjempet seg imellom, noe som gjorde det lettere for regimet å slå ned på dem.

Flere av de gjenværende opprørsgruppene har nå gått sammen for å angripe Assad-regimet etter over ti år med krig.

Jihadistgruppen HTS, som har tilknytning til al-Qaida, leder offensiven. Denne gruppen kontrollerer store deler av Idlib nordvest i Syria.

USA anser HTS som en terrororganisasjon. Noen av de andre gruppene som deltar i kampene, støttes av Tyrkia.

Kartet viser situasjonen vest for Aleppo fredag. Rødt er Assad-styrker, lysgrønt er opprørerne. Flaggene markerer områdene opprørerne har tatt siden onsdag. Foto: Liveuamap

Hvorfor skjer dette nå?

I oktober advarte FN om at krigene i Gaza og Libanon forverret konflikten i Syria. Russland gjenopptok luftangrep, og regjeringen økte bruken av droner. Opprørsgruppene hevder de startet angrepene denne uken for å beskytte det syriske folket mot regimet og Iran.

Og dette er et godt tidspunkt for dem. For angrepene kommer samtidig som diktatorens livsviktige støttespillere har hendene fulle med egne problemer.

Iran er svekket på grunn av krigen mellom Hizbollah og Israel i Libanon. Det henger sammen slik:

Iran støtter Hizbollah i Libanon. Hizbollah og Iran støttet Assad-regimet under borgerkrigen i Syria. Denne støtten var avgjørende for at regimet klarte å slå ned på opprørerne.

Nå som Hizbollah er svekket, er også Iran svekket.

Heller ikke Assads mektigste allierte kan prioritere ham nå. Assad var i ferd med å tape krigen i 2015, da Russland kom ham til unnsetning med russiske bomber og soldater.

Nå er Russland derimot opptatt med krigen i Ukraina.

Diktator Assad har vært avhengig av støtte fra både Russland og Iran. Uten dem står regimet alene og svekket. Det pekes på som en årsak til at opprørsgruppene startet offensiven.

Også Israel har på et vis lagt til rette for opprørsgruppene. Den siste tiden har Israel trappet opp angrepene mot mål i Syria som kan knyttes til Iran. Formålet har vært å kutte våpenstrømmen fra Iran som går via Syria til Hizbollah i Libanon. Det har bidratt til å svekke Irans tilstedeværesle i Syria, noe som hjelper opprørsgruppene.

En ødelagt stridsvogn i landsbyen Anjara, som opprørerne tok fra Assad-styrkene. Foto: Omar Albam, AP/NTB

Hvem kontrollerer hva i Syria?

Over ett tiår med borgerkrig, iransk og russisk innblanding og IS' herjinger har splittet kontrollen over Syria i flere deler.

Med russisk og iransk hjelp har regimet klart å kontrollere 60 prosent av landet. SDF, en kurdisk milits støttet av USA, kontrollerer omtrent en fjerdedel av Syria.

HTS, som leder denne offensiven, har kontrollen over store deler av Idlib-provinsen.

Selv om IS for det meste er nedkjempet, er et par tusen soldater fremdeles aktive i Syria og Irak.