Det er kanskje mulig å vedta lave strømregninger i noen år. Men til hvilken pris?

Det er fullt mulig å sikre seg mot prissvingningene i kraftmarkedet ved å inngå langsiktige kontrakter, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum, NTB

Man kan stusse over politikernes ønsker om å kutte handelsforbindelsene til gode naboer – samtidig som vi ikke makter å bygge ut egen kraft og fortsetter å subsidiere forbruket.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Høye strømpriser har skremt mange politikere de siste par årene. Nå kan det virke som om også Arbeiderpartiet er i ferd med å la seg vippe av pinnen. Etter å ha rodd i land en lengre strømkrise som hadde sitt opphav i et Europa i krig, skulle det ikke mye til for at gamle styringsprinsipper rundt strømforsyning ble kastet over bord.

Nylig opplevde Sør-Norge og store deler av Nord-Europa noen timer med ekstremt høye priser. Pristoppen var kortvarig, men lang nok til å snu opp ned på en hittil rimelig stabil energipolitikk. Nå vil vi kutte båndene til omverdenen. Vekk med de gamle kablene til Danmark, i Norge klarer vi oss best på egen hånd!

Utspillene om kablene til Danmark brakte svært negative reaksjoner fra våre gode naboer, svensken og dansken, som ristet oppgitt på hodet og lurte på om det nå har rablet helt for oss her oppe.

Del av det samme strømmarkedet

Bakteppet for de ekstremt høye prisene vi så noen timer i den andre uken i desember, var en lengre periode med kaldt, mørkt og vindstille vær nord på kontinentet.

Når det er lite vind og sol, og forbruket samtidig er høyt, så blir det høye priser på strøm. Siden Norge er koblet til resten av Europa gjennom de forhatte sjøkablene (og en del vanlige kraftlinjer til Sverige), opplever vi også disse prisene i Norge da vi er en del av det samme strømmarkedet.

Det samme gjelder når det blåser mye. Da importerer vi de lave prisene. Faktisk var strømmen rekordbillig, det vil si gratis, kun tre dager etter timene med veldig høye priser.

• 

  Magnus Korpås

  Professor i kraftmarkeder og energiplanlegging ved NTNU.

• 

  Audun Botterud

  Energiforsker ved Massachusetts Institute of Technology, USA.

Kablene bidrar med fleksibilitet

Analyseselskapet Volue Insight beregnet nylig hva kablene til Danmark har å si for strømprisen fremover. De anslår at kablene gir ca. 1 øre/kWh høyere strømpris i Norge i snitt de nærmeste årene. Kablene gir samtidig flaskehalsinntekter som reduserer den norske nettleien, som ikke er tatt med i det regnestykket.

Ut over 2030 er det vanskelig å spå utfallet. Dersom Norge øker forbruket uten å bygge ut ny kraftproduksjon, så kan regnestykket fort bli motsatt. Uansett bidrar kablene med fleksibilitet til å eksportere overskuddskraft i våte år, og de er en forsikring mot energiknapphet i tørrår.

På lengre sikt vil kablene øke i verdi dersom Europa fortsetter å avkarbonisere kraftsystemet, enten det er ved fornybar energi eller klimavennlig varmekraft som kjernekraft og gasskraft med CO₂-fangst.

Da de to første kablene ble bygget mellom Norge og Danmark på 1970-tallet, var det nettopp for å utnytte samspillet mellom fleksibel, men væravhengig norsk vannkraft og stabil dansk varmekraft.

Kraftproduksjon som varierer med været

Prisvariasjonene vi så i Sør-Norge denne uken i desember, skyldes altså at Europa de siste årene har fått mer kraftproduksjon som varierer med været.

Vind- og solkraft koster veldig lite å produsere når den først er bygget ut og prises derfor til nær 0 øre/kWh i spotmarkedet. For å unngå timer med ekstreme priser når det er veldig lite vind må det bli mer lønnsomt å investere i fleksibelt forbruk, energilagring og regulerbar kraft med lave driftskostnader, som vannkraft og kjernekraft.

I Norge vil større prisvariasjoner også gjøre det mer lønnsomt med effektoppgraderinger og pumpekraftverk. Det vil bidra til å dempe ekstremprisene da tilbudet av fleksibel kraft øker.

Sikre seg mot prissvingninger

Vi skjønner godt at forbrukere blir oppgitte over høye strømpriser, spesielt med strømkrisen i Europa friskt i minne. For folk flests strømregning er imidlertid ikke de ekstreme timene nødvendigvis så viktige. Dersom gjennomsnittsprisen er lav, så tåler man enkelttimer med høy pris uten å få strømsjokk.

Det er også fullt mulig å sikre seg mot prissvingningene i kraftmarkedet ved å inngå langsiktige kontrakter. Det betaler man som regel en risikopremie for, akkurat som for fastrente i banken. Fordelen er at man ikke trenger å bekymre seg over kortvarige strømpristopper.

Norge har også en meget sjenerøs strømstøtteordning sammenlignet med andre land. Man kan jo spørre seg om det er fornuftig at statskassen betaler strømregningen for alle og enhver når prisene er høye, og at de som bruker mest strøm, får størst støtte?

Den nåværende støtteordningen fungerer som en blokade mot energisparetiltak, men kan enkelt forbedres, for eksempel ved å gjøres om til et fast beløp som er avhengig av inntekt.

Lave strømregninger til hvilken pris?

Som nasjon har vi mange fortrinn på energisiden. Vi har fleksibel vannkraft, vi har gode vindressurser, vi har lavt bruk av fossil energi til viktige formål som transport og oppvarming. Vi har energieffektiv industri som har gode ambisjoner om full avkarbonisering.

Vi er også en del av et internasjonalt kraftmarked der prisen gir incentiver til handling for både produsenter og forbrukere.

Sånn sett kan man jo stusse over politikernes ønsker om å kutte handelsforbindelsene til gode naboer, samtidig som vi ikke makter å bygge ut egen kraft og fortsetter å subsidiere forbruket.

Med en slik politikk er det kanskje mulig å vedta lave strømregninger i noen år, men til hvilken pris?