– Det er jo helt sykt! Det er enorme tall!

– Det er jo helt sykt. Det er enorme tall. Det må jo skje hvert sekund, sier Frida Solsrud når hun får høre hvor ofte svindlere forsøker å lure penger fra nordmenn.

Hun har rett: Det skjer i snitt hvert sekund. 

Faktisk flere ganger hvert sekund.

– Hvis vi hadde anmeldt alt vi ser, så hadde vi sprengt politiets kapasitet. Telenor stoppet 2,2 milliarder forsøk på datakriminalitet bare i fjor, sier fagleder Thorbjørn Busch i Telenors avdeling for Abuse, Fraud & Crime.

Likevel klarer man ikke å stanse alt.

Stø, selskapet bak BankID, varslet i fjor bankene om rundt 50.000 unike personer som var utsatt for svindel.

Økokrim anslår at tapene fra anmeldte bedragerier i 2024 var på mer enn to milliarder kroner. 

– Politiet mottok nærmere 30.000 bedragerianmeldelser i fjor. Det er også store mørketall, for vi vet at cirka én tredjedel unnlater å anmelde svindel, sier statsadvokat Anne Allum i Økokrim.

Fem på gata

Dette sier fem tilfeldige personer i Oslo om hvordan svindelforsøkene påvirker dem i hverdagen:

Organisert kriminalitet

David Sæle, som er produktsjef for BankID Antisvindel i Stø, forteller at de har varslet bankene om rundt 20.000 personer som ble forsøkt svindlet gjennom BankID første halvår i år.

– I tilfellene vi varsler om, ser vi at svindlere har fått tilgang på BankID-hemmeligheter som fødselsnummer, engangskoder og passord gjennom fisking, sosial manipulasjon eller annen utilbørlig tilgang, sier Sæle til TV 2.

STOPPER MYE: David Sæle i Stø forteller at de sammen med bankene klarer å forhindre mange svindler, selv om de ikke stanser alt. Foto: Stø

I stor grad klarer Stø sammen med bankene å stoppe transaksjonene, men dessverre ikke i alle tilfellene.

– Bedragerier er et massivt problem. Vi har over 12.000 bekreftede bedragerier i fjor, med en angrepssum på 2,5 milliarder kroner, sier Sebastian Takle, som er leder for DNBs Financial Cybercrime Center.

Han forteller at det er flere miljøer innenfor organisert kriminalitet i Norge, Sverige og Danmark som opererer i Norge.

– Veldig mange av de sakene får veldig høy prioritet hos oss, fordi dette finansierer annen organisert kriminalitet og fordi det er et element av den fysiske tilstedeværelsen, spesielt hjemme hos eldre.

Takle opplever at politiet tar bedragerisaker på alvor.

– Det har vært en stor endring fra 2017–2020 og fram til i dag, men vi har jo ikke et politi som er rigget for å håndtere 12.000 saker. Det tror jeg ikke noe annet land har, heller. Vi klarer ikke å etterforske oss ut av dette problemet.

DNBs ekspert mener at myndigheter og selskaper som DNB, Telenor, BankID og Vipps må samarbeide om å tette sårbarheter, stoppe transaksjoner, kutte telefonsamtaler og meldinger og arrestere store aktører.

– Det er viktig at alle bruker de hjemlene de har. Banker må stoppe transaksjoner. Tele må håndtere tele. Og politiet må bruke de vide hjemlene bare de besitter, sier Takle.

SVINDELEKSPERT: Sebastian Takle er fagleder i DNBs Financial Cybercrime Center. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

Sæle er enig.

– Vi har investert tungt i nytt antisvindelsystem, som skal gjøre oss i stand til å stanse enda mer, pluss at vi har økt bemanningen i antisvindelteamet, forteller Sæle.

– Men for å maksimere effekten av det nye antisvindelsystemet, er det også nødvendig at alle aktører som kjemper mot svindel kan dele relevant informasjon med hverandre, uten å bryte personvernregler. Det inkluderer finansnæringen, oss i Stø, teleoperatører, offentlig sektor og politiet, legger han til.

Sæle forteller at det pågår en utredning rundt personvern og datadeling i disse dager, i regi av Finanstilsynet og Datatilsynet.

Tok rumenske svindlere

TV 2 har tidligere skrevet om svindelfabrikkene i Kambodsja.

Amnesty International har avdekket at det er minst 53 slike anlegg, hvor mer enn 100.000 personer utfører svindel. Mange av dem holdes der mot sin vilje og utsettes for vold dersom de ikke drar inn nok penger.

Les også: Jobbintervjuet fra helvete

Tallene fra DNB og Telenor indikerer at mange av svindelforsøkene mot nordmenn kommer fra utlandet, men samtidig sier ekspertene at de største sakene, hvor svindlerne har mer detaljert kunnskap om dem som lures, trolig utføres av lokale eller europeiske aktører.

– Økokrim har tidligere hatt en sak for retten, hvor to svindlere ble dømt til fengsel for å ha svindlet over 400 nordmenn, forteller statsadvokat Anne Allum i Økokrim til TV 2.

Etterforskningen her startet ved at politiet klarte å se en sammenheng mellom flere saker. Dette ledet politiet til Romania.

– Den saken er et godt eksempel på at det er mulig å ta bakmenn i store svindelsaker. Politiet klarer å finne de som står bak, men det krever tid og ressurser, sier Allum.

STATSADVOKAT: Anne Allum oppfordrer alle til å anmelde. Foto: Lage Ask / TV 2

Statsadvokaten forteller at også nordmenn begår svindel, både som enkeltstående hendelser og som organisert kriminalitet.

– Vi ser at det er gjerningspersoner som går igjen, men også at stadig nye svindlere dukker opp, sier Allum til TV 2.

– Viktig å anmelde

Statsadvokat Allum sier til TV 2 at de er opptatt av at folk anmelder svindler, selv om omfanget gjør det utfordrende å gå inn i enkeltsaker.

– Informasjon fra anmeldelser er viktig, både for det forebyggende arbeidet i politiet og for eventuelle etterforskninger, poengterer statsadvokaten.

Dersom en sak blir henlagt, kan den gjenåpnes senere hvis spor fra andre anmeldelser leder politiet i retning mot gjerningspersonene, påpeker Allum.

MØRK UTSIKT Frida Solsrud ser for seg mer svindel i årene som kommer. Foto: Mathias Moen / TV 2

Frida Solsrud frykter at svindel blir en enda større del av hverdagen i årene som kommer, og peker blant annet på kunstig intelligens som en årsak.

– Det er jo allerede nå lett å forfalske stemmene til noen i familien din og sånt, så dette kommer sikkert til å bli et stort problem i framtiden, sier Solsrud til TV 2.

Christian Rosenvinge deler den oppfatningen.

– Utviklingen blir skumlere og skumlere, konstaterer han.