Det er ingen hverdag mer

Vi må først som sist erkjenne at krigsforbrytelsen mot palestinerne er umulig uten Vestens støtte. De såkalte «vestlige verdier» ligger begravd under ruinene på Gazastripen. Først når vi tar inn over oss dette, kan vi ta opp kampen mot barbariet. Ellers vil alt fortsette som før.

Gunvor Hofmos dikt fra 1946, ««Det er ingen hverdag mer», kan hjelpe oss på vegen til mer erkjennelse:

Gud, hvis du ennå ser:

det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,

det er bare sorte lik

som henger i røde trær!

Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem

men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag

er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:

det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:

Det er ingen hverdag mer.

Gunvor Hofmo skreiv dette diktet til minne om menneskene som ble brent til døde i Holocaust. Den opprinnelige betydninga av ordet «holocaust», er brennoffer. Og brennofrene var mange under andre verdenskrigen, ikke bare i Auschwitz, men også etter at USA slapp atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945.

Den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo ble stiftet av overlevende etter Hiroshima og vant Nobels fredspris for 2024. Lederen for organisasjonen Toshiyuki Mimaki sammenliknet situasjonen i Gaza i dag med forholdene i Hiroshima etter 6. august 1945. Nå graves de nye brennofrene fram under de sammenraste bygningene på Gaza.

Hofmo skildrer en stemning som mange av oss føler nå: «Alt vi fornemmer en dag/er de dreptes åndedrag!» For mange ble Gaza et vendepunkt: ingenting blir som før. Den dypt religiøse Hofmo tvilte på Guds eksistens, mens vi tviler på om det finnes noen mulighet til å skape en sivilisert verden.

Bare i Gaza-krigens første år sendte USA 500 fullastede fly med våpen til Israel. Amerikanske F-35 fly er blant annet brukt til å slippe megabomber over flyktingeleire på Gaza i de såkalte «humanitære sonene» og drept og lemlestet hundrevis av kvinner og barn.

Ifølge Amnesty International og Redd Barna er disse flyene utstyrt med komponenter fra nordiske våpenprodusenter, deriblant Kongsberggruppen. Også andre våpentyper brukt i Gaza, har norske komponenter. Amnesty sier klart fra: «Norge må slutte å tjene penger på krigsforbrytelser i Gaza!»

Direktøren for Kongsberggruppen Geir Håøy sier derimot sier til Dagens Næringsliv 25/12-24 at han sover godt om natta og «jeg er veldig stolt av at Kongsberg har kunnet bidra til at vi har reddet mange sivile liv i Ukraina i dag.»

Men Håøy vil glemme Gaza. «Om vi i glemsel går/det er asken deres vi trår.»

Også Høyres ledelse trår rundt i ofrenes aske: De mener at Oljefondet bør ha mulighet til å investere i alle typer våpenselskaper (DN 16/1-25).

Til nå har Oljefondets etiske regler hindret Oljefondet fra å investere i «våpen eller sentrale komponenter av våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper». Dette gjelder blant annet biologiske og kjemiske våpen, klase- og atomvåpen.

Det betyr at Høyre ønsker at Oljefondet skal kunne investere i amerikanske våpenselskaper som Lockheed Martin og Boeing som er de samme selskapene som bidrar til folkemordet på Gaza. Og ifølge DN er finansminister Vedum på gli i dette spørsmålet.

Høyretoppene spinner videre på Jens Stoltenbergs orwellske nysnakk om at «Våpen er veien til fred». På NHOs årskonferanse 8/1-25 ville Stoltenberg også ha mer penger inn i våpenselskaper. «Hva er mer etisk enn å investere i noe som kan beskytte vårt eget land og beskytte Ukraina?» spurte han.

Da Peer Gynt var i Dovregubbens hall, ville Dovregubben lage et lite snitt i Peers venstre øye slik at han skulle få trollsyn: Da blir alt det heslige vakkert og alt det vakre heslig. Og slik vil krigsherrene og deres våpendragere snitte oss i øyet slik at vi tror krig og opprusting bringer oss fred og sikkerhet.

Og ut fra et slikt trollsyn finnes det en forvrengt logikk i det hele i høyreledelsens resonnement: Siden vi uansett kjøper for titalls milliarder fra disse våpenfabrikkene til vårt forsvar, så kan vi jo likevel investere i disse våpensmiene.

Disse innkjøpene er et resultat av det såkalte forsvarsforliket. Alle partier på Stortinget har stilt seg bak Langtidsplanen for forsvarssektoren i juni 2024 og har bundet seg til å bevilge 1635 milliarder av vårt felles budsjett til den norske militære opprustningen de neste 12 årene.

Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower advarte i sin avskjedstale i 1961 mot «the military-industrial complex.» Våpenindustrien er i dag ledende i å fremme opprustning og krig og deres ordrebøker er fulle for lang tid framover. Og militarismen er blitt statsideologi.

Det som gjemmer seg i horisonten, er det bare gudene som vet. Om de ennå finnes.

«Det er bare stumme skrik/det er bare sorte lik/ som henger i røde trær!»

«Hør hvor stille det er». For det er ingen hverdag mer.