Det er ikke bare prinsippløst. Det er også direkte i strid med norske interesser.

Regjeringen baserer sin utenrikspolitikk på folkeretten og forsvar av en FN-basert verdensorden, skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt på Gaza 1. desember. Foto: Ramadan Abed, Reuters/NTB

Skjalg Stokke Hougens og Torkel Brekkes syn på norske utenrikspolitiske prioriteringer er ikke bare prinsippløst. Det er også direkte i strid med norske interesser.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke fortsetter å argumentere for at Norges prinsippfaste etterlevelse av folkeretten «brenner kapital» og setter Norge utenfor det vestlige interessefellesskapet (Aftenposten 27. november). De etterlyser en rød tråd i norsk utenrikspolitikk.

Alt dette kan besvares enkelt. Regjeringen baserer sin utenrikspolitikk på folkeretten og forsvar av en FN-basert verdensorden. Vi styrker også våre bånd til både Nato og USA, gjennom økt forsvarsinnsats og ny forsvarsavtale med USA.

Summen av dette er en interessebasert norsk utenrikspolitikk, med utgangspunkt i den betydningen folkeretten og FN-systemet har for vår sikkerhet og velstand.

Oppskriften på FNs og folkerettens kollaps

Det er oppsiktsvekkende hvordan Hougen og Brekke anlegger en ren transaksjonell tilnærming til norsk utenrikspolitikk. Argumentet synes å være at vi skal være mindre opptatt av folkerett og internasjonalt samarbeid fordi vi med dette «fjerner fokus» fra «viktigere områder» for Norge.

Dette er oppskriften på FNs og folkerettens kollaps. Hva med andre land som ikke ser støtte til Ukraina som et viktig område? Har Hougen og Brekke noe effektivt argument dersom disse ikke ønsker å «brenne kapital» på å fordømme Russlands folkerettsbrudd?

Naturligvis ikke, og her ligger selve poenget. Bare dersom vi forsvarer folkeretten konsekvent og prinsipielt, bevarer den sin kraft.

Hougens og Brekkes syn på norske utenrikspolitiske prioriteringer er ikke bare prinsippløst. Det er også direkte i strid med norske interesser.

Hva folkeretten krever

Innlegget ser dessuten ut til å være basert på misforståelser. Jeg har aldri hevdet at bare de landene som underskrev brevet til FNs generalsekretær, bryr seg om folkeretten. Det jeg kritiserte, var Hougens og Brekkes påstand om at det ikke skulle være mulig å skille mellom våpen som eksporteres til Israel for bruk i Gaza, og våpeneksport for andre formål.

Med mindre Hougen og Brekke mener at Israel etterlever folkeretten i Gaza, et standpunkt de i så fall er nokså alene om, innebærer tilnærmingen deres at de ikke forstår hva folkeretten krever, eller at de ikke er særlig opptatt av det. Begge deler er like ille.

Det endrede geopolitiske bildet

Når det gjelder den ubegrunnede påstanden om at Sør-Afrika er løpegutt for Iran og andre repressive stater i prosessen for Den internasjonale straffedomstolen (ICC), antar jeg det siktes til Den internasjonale domstolen (ICJ) og folkemordsaken Sør-Afrika mot Israel.

Snarere enn pengegaver er det trolig Sør-Afrikas årelange kamp for Palestinas selvstendighet, oppsummert ved Nelson Mandelas slagord om at Sør-Afrikas frihet «ikke er komplett» uten Palestinas frihet, som motiverer søksmålet. Påstanden er dermed både gal og konspiratorisk og dermed uten særlig verdi.

Langt mer alvorlig enn disse feilslutningene er imidlertid at Brekke og Hougen tilsynelatende ikke har oppfattet det endrede geopolitiske bildet med makt som flyttes mot sør og øst. Enda mer enn før er det nødvendig med kjørereglene folkeretten gir oss. Alternativet er den «sterkestes rett», som er paradigmet Russland baserte sin invasjon av Ukraina på, og som ledet til to verdenskriger med utspring i Europa.