Desperate russiske soldater skal være omringet: – Dette er Putins Kabul-øyeblikk

Assads fall etterlater en russisk president med færre venner og færre allierte, ifølge Nupi-forsker.

Vladimir Putin gir Bashar al-Assad en klem under et møte i Sotsji i Russland 2017. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB

«De har ingen sjanse til å komme seg ut på egen hånd. Og de har ingen steder å be om hjelp».

Flere russiske militærbloggere melder nå at russiske enheter skal være omringet av opprørsstyrkene i Syria. Soldatene venter nå på å bli evakuert ut av landet etter at Assad-diktaturet brått kollapset natt til lørdag.

Den kjente bloggeren Fighterbomber, som har mer enn 500 000 følgere, skriver at en russisk militær enhet fortsatt er avskåret fra hovedbasen i Tartus.

Betyr dette slutten på Russlands tilstedeværelse i Midtøsten?

– Det er ingen tvil om at dette er Russlands Kabul-øyeblikk, sier Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Aftenposten. Han viser til USAs uttrekning fra Afghanistan i 2021.

Den viktigste russiske marinebasene har ligget i den syriske byen Tartus. Dette satelittbildet viser kaianlegget. Marinefartøyer kan så vidt skimtes ved den øverste utstikkeren. Foto: Google

– Svekket og venneløs

Helt siden 1971, da Hafez al-Assad ble president, har Syria vært en viktig base for det som den gang var den sovjetiske marinen i Middelhavet.

Etter Sovjetunionens fall ble den syriske basen en av de få utenlandske militære baser for det russiske militæret.

Den viktigste marinebasen har ligget ved den syriske byen Tartus. Den har vært et viktig støttepunkt for russiske krigsskip.

I dag har også Russland en egen militær flyplass i Khmeimim.

Nå må mest sannsynligvis Russland evakuere sine styrker fra begge basene.

– Man ser nå en stadig mer svekket og venneløs Putin i regionen. Regimets kollaps viser også Russlands begrensninger. De hadde ikke nok ressurser og vilje til å hjelpe Assad, sier Godzimirski.

Nupi-forskeren har de to siste årene ledet forskningsprogrammet «Russlands maktrepertoarer i Midtøsten og Nord-Afrika». Der har de nettopp sett på Russlands innflytelse og makt i regionene.

– Vi ser et Russland som blir svakere. Og som har færre allierte å spille på, sier Godzimirski, som peker på at Iran er svekket etter Israels angrep i Libanon og krigen i Gaza. Men også andre land trekker seg fra samarbeid med Russland.

– Vi ser et Russland som blir svakere. Og som har færre allierte å spille på, sier Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski. Foto: Nupi

– Den største trusselen

– Det betyr ikke at dette er det avgjørende slaget mot Russlands kapasitet. Men det er en av flere brikker i puslespillet, sier Godzimirski. Han peker på at Russland står svakere internasjonalt.

– Saudi-Arabia er mer skeptisk til å bli en del av Brics-samarbeidet. Brics-samarbeidet. BRICS er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, der også Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater er medlemmer. Armenia har trukket seg fra Putins militærallianse, Den kollektive sikkerhetspaktenDen kollektive sikkerhetspaktenEn militærallianse mellom Russland og land i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. . Og nå har Tyrkia fått grep om Syria, sier Godzimirski.

Men den største trusselen kan bli prisen på olje og gass, ifølge Nupi-forskeren.

– Det er har gått en del rykter om at Trump kommer til å åpne gass- og oljekranene når han blir president. Det vil bety langt lavere olje- og gasspriser. Det vil være katastrofalt for Russland, og vil snu et lite underskudd til et massivt underskudd for Russland, sier Godzimirski.

– Betyr det at det kan rakne for Putins Russland?

– Dagens hendelser vil ikke ha umiddelbare konsekvenser, men det avslører et langt svakere Russland. Og det kan føre til svekkelse andre steder, sier Godzimirski.

En sterkt redusert president Putin, ifølge Nupiforsker. Foto: Valery Sharifulin / Reuters / NTB

Nupi-forskeren peker på at Russland nå ikke har så mange alternativer for å sikre en tilstedeværelse i Midtøsten.

– Flere har pekt på Libya. Men det er situasjonen veldig uavklart. Andre har pekt på Sudan. Men der pågår det en borgerkrig. Og Sudan grenser heller ikke til Middelhavet, sier Godzimirski.

Det er også et spørsmål om Russland har kapasitet til å bygge nye baser. Ukraina-krigen har kostet enormt for Russland.

– Dette var en krig som Putin trodde skulle vare et par uker. To år senere er tapstallene enorme, sier Godzimirski, som viser til de nye tallene Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj la frem i går.

Der sa president at 43.000 ukrainske soldater er drept siden den russiske invasjonen i februar 2022. 370 000 soldater skal ha blitt såret. For russerne er talle langt større, ifølge Zelenskij:

Hele 198 000 russiske soldater skal ha blitt drept og mer enn 500 000 soldater såret.

– Selv om man skal ta de ukrainske tallene med en klype salt, så er tapstallene hos russerne helt enorme. Og det er det vi nå ser i Syria. At evnen og viljen til å bruke russiske soldater andre steder er blitt sterkt redusert, sier Godzimirski.