Denne boksen gjør mobilen til en hjertestarter. Kan bli milliardbutikk for norsk selskap.

1 month ago 19



Helseindustrien i Bergen eksporterte i 2021 for mindre enn 100 millioner kroner. Denne lille hjertestarteren kan bli milliardbutikk – i USA.

– Kjenn hvor lett den er, sier Arne Bergby og viser frem boksen som gjør mobiltelefonen til hjertestarter.

Publisert: 17.06.2024 12:44

BERGENS TIDENDE: – Pengene er ikke viktig for meg. Det som driver meg, er tanken på hvor mange liv vi kan redde, sier Arne Bergby.

Årlig får mer enn 2500 mennesker i Norge plutselig hjertestans utenfor sykehus. Mellom 70 og 80 prosent dør, skriver Bergens Tidende.

Idrettshaller og store arbeidsplasser er gjerne utstyrt med store hjertestartere. Disse gir et kraftig elektrisk støt som kan få hjertet til å slå igjen.

Men slike hjertestartere er ikke noe man bærer med seg. Det kan man derimot med hjertestarteren som Arne Bergby har vært med å utvikle.

Selskapet har sitt utspring i Bergen, investorene er herfra og patentene er norske.

Liten boks, en app og to klistrelapper

Defibrio gjør mobilen til hjertestarter. Utstyret som kreves er en boks som tapper strøm fra batteriet og to klistrelapper til å feste på brystet til den forulykkede.

En app styrer hele operasjonen og oppretter kontakt med nærmeste AMK.

– Går alt etter planen er Defibrio klar for markedet i løpet av 2026. sier Bergby.

Aren Bergby har jobbet full tid siden 2020 med å realisere ideen om å gjøre mobiltelefonen til hjertestarter. I USA har selskapet 35 medarbeidere i sving.

Bergby sto i sin tid i spissen for Itslearning, en digital læringsplattform for skoleelever og studenter. Han har lang erfaring som gründer.

Defibrio har åpnet kontor i Boston på USAs østkyst. Der jobber 35 medarbeidere med å få den vesle hjertestarteren godkjent av den amerikanske legemiddelverket. Parallelt arbeides det med godkjenning i Europa.

Det ferdige produktet skal ikke bare fungere. Batteriboksen må tåle fall fra stor høyde, høye temperaturer og luftfuktighet. Testingen er kostbar og omfattende.

Milliard-potensial

Å starte i det største markedet gir også store utsikter. Ifølge Bergby har flere investeringsbanker anslått at selskapet i fremtiden kan ha milliardverdi.

– Hvorfor er dere etablert i USA og ikke i Bergen, der Defibrio ble funnet opp?

– Da jeg bygget Itslearning, erfarte jeg hvor vanskelig det er å gå fra et lite marked til stort. Derfor begynner vi heller i det aller største markedet, sier Bergby, som fire ganger årlig er i Boston.

– Men det blir ingen arbeidsplasser i Bergen, advarer gründeren.

Det blir altså ikke Defibrio som skal få sving på helseindustrien i Bergen. For den står det dårlig til med, går det frem av rapport fra Bergen Næringsråd.

Rapporten baserer seg på intervjuer med nøkkelpersoner, spørreundersøkelse, workshop og regnskapsdata.

Mange små selskaper

Her er hovedfunn:

  • Helseindustrien i Bergen eksporterte i 2021 for under 100 millioner kroner, mens Norge for øvrig eksporterte for 27,2 milliarder kroner.
  • Regionen har mange små selskaper, men bare tre selskaper med omsetning over 70 millioner. Ingen har mer enn 50 ansatte.
  • Bergensregionen har sterke forskningsmiljø, men det er få koblinger mellom forskning og næringsliv.
  • Forskere måles på publisering av resultater, men har få incentiv til å kommersialisere. De som ønsker det, kan oppleve negative holdninger til å tjene penger.

Konklusjonen i rapporten fra konsulentselskapet Ey, er at Bergen trenger en fysisk helseklynge av samme type som Media City Bergen. Her har mange av byens mediebedrifter lokaler.

– Mye ligger i holdninger

Kjerstin Fyllingen leder Næringsrådets helsegruppe. Hun kjenner seg igjen i rapporten.

– Vi har verdensledende forskningsmiljø innen helse, men vi klarer ikke skape næring ut av det. Her må vi finne ut hvordan forskerne bedre skal samarbeide med næringslivet og skape muligheter.

– Hva er årsaken til at vi ikke får det til?

– Jeg tror mye ligger i holdninger, noe også rapporten påpeker.

Hun tilføyer:

– Alle ønsker et sterkt offentlig helsevesen. Det vi snakker om her er selskaper som kan løse utfordringer for de offentlig finansierte tjenestene.

Om en helseklynge kan være løsningen vil ikke Fyllingen si noe om nå. Helsegruppen har ennå ikke behandlet rapporten.

– Det finnes ulike modeller. Vi må diskutere hva som bør være veien videre, sier hun.

Read Entire Article