Den nye rusreformen – overlegent bedre enn den forrige

Opposisjonen begynte å hyle over regjeringens Stortingsmelding nr. 5 nesten før pressekonferansen var ferdig. Dokumentet ble slaktet med ord som «mageplask», «strafferegime», «innholdsløs», «flause», «katastrofe» og det som verre er. Her brukes skjellsordene for å dekke over at regjeringens nye dokument har kvaliteter langt utover det som den forrige rusreformen hadde.

Men prosessen med nedlegging av hundrevis av døgntilbud gjør en konstruktiv debatt om den nye reformen veldig vanskelig. Gode intensjoner og formuleringer fra regjeringen drukner i fortvilelsen over livsviktige hjelpetilbud som kan bli nedlagt som følge av anbudssystemet som politikerne har overlatt til helseforetakene.

Jeg har ikke grunnlag godt nok til å vurdere hvert av de 75 tiltakene; om de er gode nok, om de er mange nok og om de er de eneste riktige. Men jeg bidrar gjerne til en realitetsorientering om forskjellen på de to rusreformforslagene. Så kan den politiske debatten, i og utenfor Stortinget, sikkert bidra til at regjeringens forslag også blir enda noen hakk bedre. Det er uansett viktig å anerkjenne og ta vare på følgende:

Rusreformen til regjeringen (RR2, for enkelhets skyld) er lansert med et klart og overordnet mål: Forbruket av rusmidler skal holdes så lavt som mulig. Dette samsvarer med det som er «rusfeltets grunnlov»; sammenhengen mellom tilgjengelighet, forbruksnivå og omfanget på skadene. Solberg-regjeringens reform (RR1) var ikke i nærheten av en slik tilnærming.

Den nye reformen tar opp seks store handlingsområder; bedre helsehjelp, bedre forebygging, innsats mot overdoser, pårørendeperspektivet i tillegg til bruker/pasient-perspektivet, bedre oppfølgings- og behandlingstilbud og utvikling av kunnskap om rusproblemet.

Det er en stor vinning for rusdebatten at RR2 nå løfter opp pårørendeperspektivet. Det vil si fokus på alle som lider rundt en rusmisbruker. Om 1000 rusavhengige lider, er det kanskje 5000 eller 10.000 pårørende som også lider, uforskyldt. Disse fortjener også samfunnets oppmerksomhet og hjelp. RR1 fokuserte bare på de 1000, regjeringens inkluderer nå også de 5000-10.000 andre.

Regjeringens rusreform adresserer hele bredden av rusproblemet. Det vil si at den inkluderer alkoholproblemet, ikke bare bruken av illegale stoffer. Dette var ikke RR1 i nærheten av.

Regjeringen lanserer en forebyggings- og behandlingsreform. Dette viser ambisjoner om å ta tak i problemer før de oppstår. Og har de oppstått, skal de skadelidende hjelpes ut av problemene tidligst mulig og mest mulig. RR1 fokuserte ganske ensidig på skadereduksjon, det vil si å sette inn hjelp først når problemene er akutte og langtkomne.

Forebygging er effektivt, humant og billig. Norge har en særstilling internasjonalt ved at vi har bidratt til å utvikle FNs kunnskapsgrunnlag om effektiv forebygging, basert på det gode arbeidet som vi driver på dette området i norske lokalsamfunn. Men i forebyggende arbeid kan man aldri hvile, selv om man har laurbær å hvile på! Vårt forebyggende arbeid kan styrkes på mange måter. Dette har regjeringen ambisjon om.

Den nye reformen viderefører den tilnærmingen som Norge har hatt gjennom lang tid; en folkehelsetilnærming. Den har vært styrende i alkoholpolitikken siden midten av 1800-tallet, med noen «pauser» på 1950- og 60-tallet da alkoholismen sto i fokus. En folkehelsetilnærming innebærer å adressere hele bredden av problemet og at de største gevinstene hentes ved tiltak mot hele befolkningen for å holde rusforbruket nede. Og med innsats langs hele tiltakskjeden; forebygging, tidlig innsats, behandling, ettervern, rehabilitering og skadereduksjon. RR1 var ganske ensidig fokusert på skadereduksjon.

Den forrige reformen ble lansert med navnet «Fra straff til hjelp». Det var å slå inn åpne dører. Helsehjelp til rusavhengige har vært en viktig del av ruspolitikken i flere tiår allerede. Vi har bygd ut et omfattende hjelpeapparat der alle som vil kan få hjelp, basert på pasientrettigheter, ansvarsgrupper, individuell plan og flere andre nyvinninger. Den forrige reformen viste seg å være en helsereform uten helseinnhold.

Det forrige reformforslaget har i flere år blitt hardt markedsført som løsning på overdoseproblemet i Norge. Dette er misbruk av overdosetallene. Reformforslaget fra Solberg-regjeringen inneholdt ikke noe som helst nytt som kunne forebygge overdoser. Bare henvisninger til problemet og det som allerede ligger i overdosestrategiene. Det er bare å kjøre et søk på «overdose» i dokumentene om man vil sjekke.

Det nye Ap/Sp-dokumentet har derimot et omfattende kapittel om forebygging av overdoser som tar inn over seg at overdoseproblemet endrer karakter raskt. Det jobbes med en ny og annerledes overdosestrategi som skal sørge for at alle sider av problemet blir adressert; overdoser av illegale rusmidler, av medikamenter som er en økende utfordring og overdoser av alkohol som alltid har vært et stort, men ignorert problem. Bra grep!

Men malurten i begeret er at det nye reformforslaget kommer samtidig med at kanskje 400 viktige døgnplasser i behandlingsapparatet står i fare for å bli nedlagt. På tross av den nye rusreformen, ikke som en konsekvens av. Dette er ille. Dette er en sak som helseministeren må løse veldig raskt. Mens det nye reformforslaget skal males sakte gjennom den politiske kverna, må noen sørge for at viktige institusjoner som Sollia, Tyrili, Arken og tilsvarende overlever.

Teksten er forkortet. Red.