Den internasjonale straffedomstolen risikerer å kollapse

Arrestordren mot den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu er den første mot et sittende statsoverhode i et såkalt liberalt demokrati, skriver Kjersti Lohne. Foto: Amir Cohen, Reuters/NTB

Jeg var observatør under statspartsmøtet for ICC i Haag forrige uke. Der var stemningen lettere panisk.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Som mange har fått med seg den siste tiden, er Den internasjonale straffedomstolen (ICC) avhengig av staters samarbeid for å kunne etterforske og arrestere tiltalte for internasjonale forbrytelser. Dette er ikke noe nytt.

Det som er nytt, er alvorligheten, kompleksiteten og omfanget av den politiske motstanden domstolen nå møter, etter å ha utstedt arrestordre på en vestlig alliert. Domstolen risikerer å kollapse.

De sterkestes rett

Hele 124 land er medlem av ICC, men ikke verdens sterkeste stater. ICC har jurisdiksjon i Ukraina over krigsforbrytelser begått på deres territorium. Likevel aksepterer ikke Russland domstolens tiltaler mot president Vladimir Putin og andre russiske tjenestemenn- og kvinner. Tvert imot har Russland reagert med å utstede arrestordrer mot ICCs ansatte, inkludert sjefaktor Karim Khan og flere av domstolens dommere.

Alvorlige cyberangrep – med spionasje som formål – er blitt en del av domstolens hverdag.

Det er viktig å huske på at ICCs tiltaler mot Putin kom i stand etter en enorm rettslig mobilisering for internasjonal strafferett fra vestlige land, inkludert Norge og USA. Vi skal ikke lenger tilbake enn til i fjor, da president Joe Biden påla Pentagon å samarbeide og å dele bevis med ICC om krigsforbrytelser begått i Ukraina.

Arrestordren mot den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu er den første mot et sittende statsoverhode i et såkalt liberalt demokrati.

Israel er heller ikke medlem av domstolen. Men ettersom Palestina er det, har domstolen jurisdiksjon over forbrytelsene som blir begått på palestinsk territorium.

I høst avslørte avisen The Guardian at den israelske etterretningstjenesten Mossad aktivt har motvirket ICCs etterforskning – i over ni år. Det har den gjort blant annet ved å spionere, overvåke og true ICCs ansatte og særlig daværende sjefaktor Fatou Bensouda og hennes mann.

Nådestøtet ser derimot ut til å komme fra USA. Lovforslaget Illegitimate Court Counteraction Act vil innføre sanksjoner – visumforbud og frysing av eiendeler og formue – mot utenlandske individer og deres familiemedlemmer som bidrar til ICC-etterforskning USA ikke liker.

I tillegg til anklagere, dommere og andre ansatte ved ICC vil sanksjonene kunne ramme vitner, individer og generelt menneskerettighetsarbeid, slik som dokumentering av krigsforbrytelser. Sanksjonene vil også kunne ramme nordmenn som bidrar med slikt – i tillegg til ansatte hos de mange internasjonale organisasjonene og menneskerettighetsorganisasjonene som samarbeider med ICC.

Menneskerettighetsaktivister i USA er også redde for hva sanksjonene vil bety for egne borgere og selskaper, ettersom det er en risiko for ytterligere sanksjonering (inkludert kriminalisering) av tilknytninger til sanksjonerte individer.

Jeg var observatør under statspartsmøtet for ICC i Haag forrige uke. Der var stemningen lettere panisk: Vil sanksjonene også kunne ramme tjenesteytere som Microsoft, som utgjør domstolens digitale infrastruktur?

Ifølge domstolens president vil sanksjonene kunne ødelegge for alle sakene hvor ICC er involvert, inkludert i Ukraina, og setter selve domstolens eksistens i spill.

Medlemsland undergraver ICC

Samtidig stikker enkelte av ICCs europeiske medlemsstater også kjepper i hjulene for domstolen:

Da ICCs sjefaktor søkte arrestordre mot ledelsen i Israel og Hamas, åpnet den forrige britiske regjeringen for at ICC ikke egentlig hadde jurisdiksjon i Palestina, i lys av Oslo-avtalen. Denne intervensjonen blir av de aller fleste sett på som et forsøk på å trenere den rettslige prosessen. Det siste stikket – så langt – kommer fra Frankrike.

Nylig uttalte det franske utenriksdepartementet at Netanyahu har immunitet som statsleder fra et ikke-medlemsland, og at Frankrike ikke vil håndheve arrestordren fra ICC.

Hvordan skal det nå argumenteres for håndhevelsen av Putins arrestordre?

Et skjebneøyeblikk for den rettsbaserte liberale verdensorden

At ingen er over loven – ei heller statsoverhoder – er hele poenget med det internasjonale strafferettsprosjektet. Det er bygget på verdier om at noen forbrytelser er så grove at de gjør selve menneskeheten til offer – folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Dette er arven fra Nürnbergprosessen som vestlige land har stått i bresjen for – en rettsbasert liberal verdensorden.

Men samtidig som den internasjonale strafferetten forfekter universelle verdier, er den – siden Nürnberg – også blitt kritisert for doble standarder og for å praktisere selektiv rettferdighet.

At ICC i sine 20 første år nærmest utelukkende var involvert i afrikanske konflikter, mens mektige og vestlige staters herjinger gikk fri, svarer dårlig til erklæringer om universell rettferdighet. I stedet ble den ofte kritisert for å løpe vestlige staters ærend.

Vi står i en geopolitisk brytningstid. Når nå domstolen oppretter sak mot vestlige og mektige statsledere, ser vi med all tydelighet hvor politisert internasjonal strafferett er. Det er med en slags skjebnens ironi at ICC risikerer å kollapse på grunn av sabotasje fra vestlige land, som på mange vis er hovedarkitektene bak den liberale rettsordenen ICC er et uttrykk for.