Den har ikke blitt endret siden 1978. I dag stemmer Stortinget over ny abortlov. Her står slagene.

Høyre og Frp lar sine representanter stemme mot partilinjen. Dermed ligger det an til flertall for historiske endringer i abortloven.

Kjell Ingolf Ropstad fikk gjennom en omstridt innstramming i abortloven i 2019. Retten til tvillingabort er blant punktene i det nye lovforslaget der kampen står jevnest i dagens avstemming. Foto: Thomas Fure / NTB

– Jeg har sett bilder av forstre på 18 uker. Det er et lite mennske som snart er levedyktig. Det er vanskelig for meg å forsvare at vi skal kunne avbryte et svangerskap som har kommet så langt, sier Morten Wold (FrP).

Han har nettopp blitt bestefar til lille Hedvig, er personlig kristen, og sier han har tenkt og tvilt seg frem i dagens historiske avstemning.

Abortloven har stort sett stått uendret siden 1979. Men nå vil Stortinget etter alle solemerker stemme for en kraftig utvidelse av retten til selvbestemt abort, fra 12 til 18 uker.

– Det lille, lysende dunket på ultralydskjermen er grunnen til at patriarkatet har villet kontrollere kvinnekroppen. Fordi den kan gjøre noe så fantastisk, å bære frem et nytt liv, sier Hadia Tajik (Ap).

Hun mener dagens lovendring handler om myndggjøring av kvinner. Hun tror ikke endringene vil føre til verken flere eller flere sene aborter.

Blant de mest liberale

Både Høyre og Frp har fristilt sine representanter til å stemme etter egen overbevisning i saken. Det vil bidra til å sikre det som ser ut til å bli et flertall for regjeringens forslag:

• Grensen for selvbestemt abort flyttes fra 12 til 18 uker.
• Dermed trenger ikke kvinner lenger gå gjennom en omstridt nemdbehandling om de ønsker abort mellom uke 12 og 18.
• Aborter mellom uke 18 og 22 skal behandles av en ny type nemd.
• Alle kvinner, enten de velger abort eller å bære frem barnet, får rett til veiledning og oppfølging. Dette skal skje gjennom helsetjenesten.

Med dette får Norge tilsvarende abortgrense som Sverige, som sammen med Nederland har de mest liberale rettighetene i Europa.

Får stemme fritt

Abortspørsmålet er et betent tema i flere partier.

Både Høyre og Frp er for å beholde dagens abortlov, men har latt sine reperestanter stemme etter egen overbevisning i spørsmålet. Det er tradisjon i flere partier for å la folk stemme etter eget hjerte i slike verdispørsmål.

Høyres stortingsgruppe deler seg omtrent i tre i spørsmålet. Noen støtter regjeringens forslag, noen ville beholde grensen på 12 uker. En tredje gruppe vil ha obligatorisk veiledning for kvinner som ønsker abort mellom uke 12 og 18.

Også innad i regjeringen skaper saken splid. Senterpartiet støtter ikke endringene og tok dissens i regjeringen.

Men et flertall i helsekomiteen på Stortinget gikk inn for endringene.

Saksordfører Sandra Bruflot (H) anslo da at det ville ligge an til at rundt 100 stortingsrepresentanter vil stemme for utvidelsen av abortgrensen. Dette er godt over flertallet på 85 som kreves.

Men i noen spørsmål er flertallet ikke like kart:

Strid om tvillinger og senabort

1. I spørsmålet om fosterantallsreduksjon - såkalt tvillingabort – viser en opptelling NRK har gjort at det blir svært jevnt.

Tidligere kunne kvinnen selv frem til uke 12 bestemme om hun ønsket å bære frem alle barna ved flerling-svangerskap. Men i 2019 fikk KrF gjennom en innstramming som innebærer at alle fosterantallsreduksjoner måtte behandles av nemnd. I det nye forslaget skal kvinnen få bestemme selv helt frem til uke 18.

2. Også de foreslåtte endringene på senaborter mellom uke 18 og 22 er omstridt. Her vil det komme en innstramming for enkelte kvinner. Disse sakene behandles i nemnd. Men inntil nå har noen medisinske tilstander hos fosteret automatisk gitt direkte adgang til senabort.

Men med det nye forslaget må en nemnd fremover først vurdere hva fosterets tilstand betyr for forhold som svangerskap, fødsel, omsorg og oppvekst før den avgjør om den gravide får ta abort.

Ifølge VG kan et kompromiss på dette punktet bli at det legges til en merknad om at dette punktet ikke skal innebære en innstramming.