Den ene stemmer ja. Den andre stemmer nei. Høyre splittes når Norge får ny abortlov.

1 week ago 11



Sandra Bruflot og Tone Trøen får begge stemme på sitt syn i saken om ny abortlov.

Flere i Høyre kommer til å stemme for regjeringens forslag til ny abortlov. Foto: Dan P. Neegaard
  • Sigrid Gausen

Publisert: 14.11.2024 18:59 | Oppdatert: 14.11.2024 19:19

Kortversjonen

Denne vinteren skal Norge få en ny abortlov. Den forrige loven er fra 1975. Et flertall av partiene er enige om at loven trenger å fornyes, men det store spørsmålet er hvor grensen for selvbestemt abort skal gå.

Regjeringen har foreslått en lov med selvbestemt abort til utgangen av uke 18. Senterpartiet har tatt ut dissens og ønsker en grense på 12 uker.

Høyre har ikke svart på om de kom til å fristillefristillei etisk krevende avstemminger har flere partier gitt representantene lov til å stemme ut i fra sin egen overbevisning og ikke som et samlet parti. sine representanter eller hvordan de kommer til å stemme.

Før nå.

Aftenposten kan nå presentere Høyres syn i saken:

Høyre fristiller sine representanter. Gruppen er omtrent delt i tre forskjellige syn på den nye loven.

Saksordfører for abortloven i Stortinget, Sandra Bruflot (H), kommer til å stemme for regjeringens forslag.

– Har dere prøvd å bli enig om et felles synspunkt?

– Vi skjønte tidlig at det kom til å bli vanskelig for gruppen å ikke få stemme ut fra egen overbevisning. Det er en styrke at vi har lang tradisjon i Høyre for å ha grundige debatter om verdisaker.

Høyres representanter ønsker en ny lov, men er uenige om hvor grensen for selvbestemt abort skal gå. De tre ulike synene i gruppen på Stortinget fordeler seg slik

  • For regjeringens alternativ med en grense for selvbestemt abort i uke 18
  • For regjeringens forslag, foruten grensen. De ønsker at grensen for selvbestemt abort skal være i uke 12.
  • Obligatorisk veiledning for kvinner som ønsker abort mellom uke 12 og 18.

Går mot Høyres politikk

Høyres politikk har lenge vært å verne om dagens abortlov og grense. Bruflot tror det er vanskelig for folk å nå stemme mot programmet de er blitt valgt inn på.

– Men så er det jo et samvittighetsspørsmål. Jeg tror fristilling reflekterer Høyre som parti. Vi har hatt gode og grundige diskusjoner om denne saken. Og vi respekterer at vi har ulikt syn på den.

Tone Trøen (H) sier den nye loven er god, selv om hun ikke er enig i punktet om grensen for selvbestemt abort.

– Jeg er veldig glad for at den nye loven fremhever at det er et dilemma og en balanse mellom fosterets vern og kvinnens selvbestemmelse. Det gjør den til og med i formålsparagrafen. Det som skiller oss er hvor balansen mellom de to hensynene skal gå, sier Trøen.

Hun og Bruflot sitter sammen i helse- og omsorgskomiteen som kommer med en innstilling til forslaget om ny lov før det blir stemt over i Stortingssalen.

En opptelling fra både VG og NRK viser at det ligger an til flertall. Da har Høyre vært talt som at de ikke stemmer for regjeringens forslag.

Stemmene fra Høyre styrker derfor ytterligere sjansen for at det blir flertall for regjeringens forslag.

Vil ikke krangle på fosterantallsreduksjoner

Den nye abortloven handler om så mye mer enn bare hvor grensen for selvbestemt abort skal ligge. SV har allerede flagget at de kommer til å stemme mot en del av loven. Denne delen omhandler hvilke rettigheter man har til abort om fosteret har alvorlig sykdom.

SV ønsker å beholde dagens paragraf 2c, som tillater senabort hvis fosteret har alvorlig sykdom. I det nye lovforslaget skal ikke medisinske tilstander gi direkte adgang til senabort.

Høyre stiller seg bak regjeringens formulering i det nye lovforslaget og kommer ikke til å foreslå noe annerledes her.

Også i spørsmålet om fosterantallsreduksjon er Høyres gruppe fristilt, og delt.

Høyre ble i sin tid beskyldt for å bruke abortloven som lokkemiddel for å få KrF inn i regjering. Med Krfs Kjell Ingolf Ropstad i spissen fikk regjeringen innskrenket retten til fosterantallsreduksjon.

Nå vil altså flere i Høyre stemme for å tillate fosterantallsreduksjoner, uten at disse må i nemnd. Dette er slik fosterantallsreduksjoner ble behandlet frem til 2019.

Trøen og Bruflot mener begge at fosterantallsreduksjoner bør sidestilles med abort der hele svangerskapet avbrytes, men er uenige om hvor grensen for selvbestemmelse skal gå.

– Jeg lener meg på det legeforeningen sier om at det ikke er noen medisinske grunner til at det skal behandles annerledes enn abort. Hvis det ikke er forsvarlig, vil det ikke bli gjennomført, sier Bruflot.

Read Entire Article