De sto bak storstilt smugling til Norge, forteller «Ivan». – Vi trengte ikke engang våpen når vi møtte nordmennene.

Kokain, hasj og våpen flyter over grensen fra Sverige til Norge.

Stadig flere svenske nettverk ser mot Norge og det lukrative narkotikamarkedet.

En av dem som skal ha stått bak er «Ivan».

– Vi trengte ikke engang våpen når vi møtte nordmennene, sier «Ivan», som gir et unikt innsyn i smuglingen av enorme mengder narkotika.

I den første bilen er det både en politiradio og en skanner for å se om det er radiotrafikk lenger frem langs veien.

Den første bilen skal sørge for at det ikke er fare eller politi som kan stoppe dem.

Bil nummer to er selve transporten og har titalls kilo med narkotika gjemt i skjulte rom.

Litt lenger bak er den tredje bilen. Hvis politiet kommer, skal den skape kaos eller en ulykke.

Illustrasjon: Thomas Molén

Det forteller «Ivan», som selv hevder å ha stått bak storstilt smugling av narkotika til Norge. Aftenposten og SvD har i flere saker sett at lignende grep er blitt brukt, men ikke fullt så profesjonelt som det Ivan forteller om.

Opplegget var vellykket, forteller han. Over småveier i de nordlige delene av Sverige kunne nettverket smugle flere hundre kilo med narkotika til det lukrative markedet i Norge.

– Det var aldri stress når vi skulle gjøre en transport. Vi hadde et nøye og godt utviklet system som vi visste at fungerte, forteller Ivan.

Håret er velfrisert. Han er sosial og sjarmerende. Hadde det ikke vært for den skuddsikre vesten, ville ingen tenkt over at mannen som kommer inn på møterommet i SvDs redaksjon i Stockholm, har stått bak smuglingen av store partier med narkotika til Sverige – og Norge.

Når døren lukkes, er han rask med å ta av seg vesten.

– Nå føler jeg meg roligere.

– Det var som å jobbe med barn

De siste årene har både norsk og svensk politi sammen advart om at svenske gjenger kjører skytteltrafikk med narkotika over grensen. Foran oss sitter en mann som ønsker å gi et unikt og detaljert innsyn i hvordan det gjøres i praksis.

Ivan, som vi har valgt å kalle ham, er anspent. Han sier at det lille rommet minner ham om følelsen av å sitte i avhør. Han tar en god slurk av kaffen før han forteller om livet han tidligere levde.

Ivan sier at han sammen med sitt nettverk smuglet narkotika til norske gjenger og MC-medlemmer de siste to årene. Av sikkerhetshensyn kan vi ikke navngi hvilke nettverk Ivan jobbet med.

– Jeg har møtt alt fra MC-gubber til yngre som bare vil kjøpe og tjene litt ekstra penger. Men helt ærlig: Å selge til Norge er ikke som å selge i Sverige. Det er som å jobbe med barn for oss, sier han.

Han forteller at operasjonene som han og nettverket drev med, startet med at eldre kriminelle i utlandet sørget for store forsendelser med kokain, marihuana og hasj til Sverige, som så ble distribuert.

Deretter var det Ivan og hans nærmeste krets som fordelte lasten til ulike steder i Sverige og Norge, forteller han

– Å kjøre til Norge var ikke som å levere til Rosengård eller Angered, der merket vi med en gang at man var på territoriet til noen andre. I Norge var det aldri en følelse av at du hadde kommet inn på en annen gjengs område, sier han.

Smuglernes metoder

Transportene gikk for det meste gjennom ulike småveier i Sverige, som nettverket allerede hadde rekognosert for å sikre at ruten var trygg. Visse veier ble foretrukket fremfor andre, forteller han.

– Vi betalte for rom på et hotell i nærheten av grensen. Der kunne vi sjekke inn slik at det så ut som at vi skulle på tur i skogen eller dra på spa. Men det handlet bare om at vi skulle være sikre på at det ikke så ut som at vi smuglet, sier Ivan.

Bilene som nettverket brukte, var spesialtilpasset, ifølge Ivan. Han forteller at spesialbygde skjulte rom i bilene ble brukt til å smugle titalls kilo narkotika av gangen over grensen uten å fange politiets eller tollernes mistanke.

– Det var biler som jeg bare hadde sett i filmer. Det skjulte rommet kunne bare åpnes med en spesiell kode som vi la inn gjennom telefoner, hevder han.

Makt, status og voldskapital

Han har poser under øynene. Han forklarer at han de siste ukene har levd med trusler fra et annet nettverk. Det er derfor han kommer til møtet med skuddsikker vest.

Han forteller at han hoppet av for et par måneder siden og har levd med trusler siden.

– Jeg har hatt mange søvnløse netter. Folk vil drepe meg fordi jeg hoppet av, sier han.

Når vi er ute for å trekke litt frisk luft, flakker blikket hans frem og tilbake. Alle som går forbi, ser ut til å fremstå som en potensiell fiende.

En mann går et par skritt bak oss. Ivan legger en hånd på vesten under jakken, som om han vil forsikre seg om at den faktisk er på, før han stopper opp og lar mannen gå forbi. Det er hans nye hverdag, sier han.

De norske gjengene han traff, så ut som at de ville bli mer som de svenske, sier han. Under transporter fra Sverige til Norge la han merke til at de nøye studerte svenskene. Hvordan de oppførte seg, hvordan de snakket og hvordan de handlet.

– De ville bli som oss fordi de har fått en forståelse for hvor mye det betyr å ha makt. Det er ikke bare penger vi snakker om. Når man har makt kommer det også status og voldskapital, sier han.

Det var lukrativt å organisere smugling av våpen, ammunisjon og narkotika, forteller Ivan. Foto: Privat

Øyeåpneren

Ivan forteller veien til makten startet med én transport. Og da handlet det ikke om narkotika.

– Alt begynte med at jeg kjørte tre fyrer fra punkt A til punkt B. Et par dager senere fikk jeg møte de samme fyrene, og da spurte de meg om jeg ville kjøre en transport for dem. Jeg visste ikke at det var narkotika som jeg skulle frakte for dem.

Ivan kjørte rundt i Sverige og leverte narkotika til ulike nettverk. Etter en stund fikk han spørsmål om han ville reise til Norge, forteller han.

– Vi hadde vår måte å jobbe på, og jeg stolte på prosessen. Det var enkelt, sier han om årene som smugler.

– Var du aldri redd for å bli tatt?

– Det er ingen på dette nivået som havner der ved en tilfeldighet. Det kan skje, men det er sjeldent. Blir du tatt, så handler det om at politiet allerede spaner på deg, svarer Ivan.

Når de hadde kommet seg over grensen med narkotika, fikk nettverkets sjåfør beskjed om ikke å kjøre direkte til møtestedet med varene. Alt for å minske risikoen for å bli oppdaget, forteller Ivan.

– Vi kunne betale noen for å få bruke et sommerhus eller noe slikt for å ha et sted som «mellomlanding», forklarer han.

– Vi trengte ikke engang våpen når vi møtte nordmennene. Vi hadde ingen respekt for dem, vi så på dem som barn.

Ivan sier han nå har forlatt den lukrative smuglerbransjen. Han forteller at grunnen var at deler av nettverket ble tatt.

– Det var en øyeåpner. Jeg vil ikke tilbringe livet i fengsel eller under bakken. Og Sverige har begynt å bli mer og mer hensynsløst. Altså: Det er ikke som andre deler av verden. De skjøt jo nylig enda en mamma.