De rødgrønne skal få litt budsjettros

I fjor kom det til stordemonstrasjon mot skolebehovsplanen i Oslo kommune. Det er i lokaldemokratiet slike protester hører hjemme. Foto: Paal Audestad

De fem rødgrønne skal få litt budsjettros.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Staten er rik. Kommunen er fattig. Staten har et oljefond å ta av. Kommunen har det ikke. Slik fremstår nok en gang fortellingen om det offentlige Norge, og slik kan det i lengden ikke fortsette. For kommunen er så viktig.

Kommunen sitter med ansvaret for skoler, barnehager og eldreomsorg. Ingen regjering, intet parti, kan la være å handle hvis kommuner ikke klarer å holde kvalitet på disse lovpålagte, helt grunnleggende tjenestene.

Det er ikke varslene fra ordførere og kommunerevisorer som gjør sterkest inntrykk. Det er helst når ropene kommer direkte fra lærere, barnehageansatte eller overbelastede omsorgsarbeidere at kriseforståelsen setter inn.

Her er det at «øremerking» så altfor ofte dukker opp som et honnørord fra stortingspolitikeres side. Blir statlige ekstrabevilgninger til kommunene øremerket, betyr det at pengene styres spesifikt til skolen. Eller til eldreomsorgen eller annet formål.

Sendes pengene derimot som frie midler, overlater staten de vanskelige avveiningene til kommunepolitikerne.

Kommunene får tre milliarder kroner ekstra i frie midler i budsjettavtalen det nå til slutt er blitt enighet om. De fem flertallspartiene omgjør dessuten 600 millioner kroner fra styrte tilskuddsordninger til frie midler for kommunene.

Det skal de ha ros for. For øremerkes alle kroner, går lokaldemokratiet nedenom. Da reduseres kommunen til å bli et rent ekspedisjonskontor for statlig politikk.

I prinsippet kan kommunene søle bort «frie midler» på ting som er mindre akutt enn skole og omsorg. De kan bygge rådhus eller kulturhus eller fotballstadion, men stort sett går jo ikke de store pengene til dét.

Kommuner strever med å ta smertefulle avgjørelser, eller «strukturgrep», som det gjerne heter. Særlig tvinges mange for tiden til å flytte penger fra skole til eldreomsorg, på grunn av det raskt økende tallet på eldre.

Kommuner må ikke rope ulv for ofte. Kommuner må ta ansvar for sin økonomistyring før den kaller på staten etter hjelp. Men skal denne økonomistyringen fungere, må kommunen ha reell makt til å flytte penger etter skiftende behov. Ellers blir lokaldemokrati et ord tømt for mening.