Dårlig folkeskikk i folkekirken

Kirkerommet i Søm kirke er så vakkert at det er som en hel gudstjeneste i seg selv. Dessverre ble ikke opplevelsen som forventet. Andre kirkegjengere ankom også kirken i god tid, tydeligvis ikke for å oppleve Nupens vakre kunst, men for å benytte kirkerommet som varmestue og til å skravle høylytt som i en polsk riksdag. Det hele ble en ganske ubehagelig opplevelse og vi ble forhindret i å nyte stillheten og slett ingen mulighet til refleksjon og ettertanke.

Selv om jeg ikke våger å kalle meg kristen, til det er det for stor ubalanse mellom tro og tvil i min religiøsitet, så er jeg fra barnsben av lært opp til å respektere kirkerommets hellighet med stillhet. Jeg er også lært opp til å respektere andre trosretninger, og de steder og gudshus hvor disse blir praktisert.

Det er dessverre ikke bare i Søm kirke at respektløsheten for kirkerommet florerer. Det skjer så ofte i andre kirker, inkludert de kirker jeg sogner til, at jeg har begynt å bytte ut gudstjenestene i folkekirken med katolsk messe. Katolikkene viser respekt for kirkerommet fra det øyeblikket de ankommer, enten til stille bønn eller meditasjon før messen begynner.

Jeg har ingen planer om å konvertere til katolisismen, til det er jeg blitt for gammel. Derfor har jeg bare et ytterst beskjedent ønske til de bestemmende i folkekirken: Sett opp et lite skilt ved inngangen til kirken med oppfordringen «Vis din respekt for kirkerommet med stillhet» og la oss også få tilgang til kirkerommet en halv time før gudstjenesten begynner. En halv time i stillhet til refleksjon og ettertanke kan for mange av oss være like viktig som selve gudstjenesten. Et vigslet kirkerom er vel ikke bare vigslet og hellig den timen gudstjenesten varer?