Da hun ble kjent med svigerfamilien, oppdaget hun hvor lite hennes egne foreldre bryr seg

Da hun ble kjent med svigerfamilien sin, skjønte hun hvor liten interesse foreldre hadde vist henne.

Den gang var jeg i slutten av tenårene og hadde ikke tenkt så mye over hvordan vi hadde det i vår familie. Men i møte med hans foreldre så jeg noen tydelige kontraster som gjorde meg tankefull og veldig trist. For der de er varme, vennlige og engasjert i min manns liv – og etter hvert vårt liv – har mine foreldre alltid vært reserverte og tilbakeholdne med ros og anerkjennelse. De har sjelden vist interesse for eller tatt initiativ til å komme på besøk eller invitere på besøk, selv om vi bor bare en kort kjøretur unna. Også her er kontrasten til mine svigerforeldre veldig tydelig: De har alltid vært svært tilstedeværende i livet vårt, ikke minst i rollen som besteforeldre.

Jeg tror ikke foreldrene mine noen gang har vært ordentlig glad i meg. Det er sårt å ta innover seg, og i voksen alder har det bidratt til at jeg har utviklet et nokså dårlig selvbilde og mange selvkritiske tanker. Jeg tror ikke jeg hadde det som ung, da levde jeg på et vis lykkelig uvitende om hvor lite foreldrene mine faktisk så meg og brydde seg om hvem jeg var. Men etter hvert som jeg er blitt mer bevisst på hvor mye de har oversett meg rent følelsesmessig, har det vokst frem et mørke i meg. Det plager meg mer og mer.

Jeg har snakket mye med mannen min om dette, og han er veldig forståelsesfull og gir meg masse støtte. Han skjønner likevel ikke helt dybden i det jeg sliter med, nettopp fordi han har så lite erfaring med ikke å bli sett og elsket av sine foreldre.

• Les Frode Thuens svar lenger ned i saken.