7 hours ago
3
Du tror kanskje at kommunen har betalt for sykkelstien eller bussholdeplassen utenfor? Nå advarer NHO mot en utvikling de mener bidrar til boligmangelen.
Publisert 08.12.2025 22:36
Du synes kanskje prisen er noe stiv for den leiligheten du har lyst på.
Vel, forklaringen på det kan være helt andre ting enn parkett, romløsning, stigeledninger og beliggenhet.
Det kan være fordi du også betaler for rundkjøringen utenfor.
For at en utbygger skal få byggetillatelse, stiller nemlig norske kommuner krav til infrastruktur i tilknytning til boligbygget. Disse kravene har endret seg de siste årene, mener NHO Byggenæringen.
– Det har utviklet seg en trend der kostnadene som tradisjonelt har vært det offentliges ansvar, skyves over på utbyggerne, og til slutt på boligkjøperne, sier direktør Nina Solli.
Hun nevner eksempler som nok vil overraske mange.
– Bidrag som vei, vann og kloakk har jo vært vanlig, men nå finnes det eksempler på krav som neppe kan sies å være nødvendige, som sykkelveier, fortau, parker, lekeplasser, bussholdeplasser og rundkjøringer, sier Solli.
Kommunenes organisasjon KS mener denne måten å gjøre det på, er noe alle er tjent med.
Bygging stoppes
– Det er åpenbart riktig at utbyggerne må ha dekket siner kostnader i prosjektene gjennom boligprisene, sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, og legger til:
– Men å skyve kostnader til infrastruktur som kommunene får som følge av boligbyggingen rett over på kommunebudsjettet, vil verken tjene utbyggerne, kommunene eller boligkjøperne.
Uansett ståsted, vil det si at kvadratmeterprisen på en bolig kan bli flere tusen kroner høyere, spesielt i byene, som følge av kravene kommunene stiller til utbyggerne.
Om boligprosjektet i det hele tatt blir realisert.
– Ja, vi har flere eksempler på at prosjekter stoppes eller utsettes fordi kravene til infrastruktur gjør at boligene blir for dyre. Da får man paradokset «regulerte tomter uten byggeaktivitet». Man har arealet, men ingen tør å bygge der, sier Solli i NHO Byggnæringen.
Verst der behovet er størst
Solli forklarer at for få år siden hadde vi et rente- og prisnivå som gjorde at det var mulig å bære den type kostnader, men at dette bildet har endret seg kraftig.
Mange kommuner har ikke lenger økonomi til selv å bygge busskur og lekeplasser.
– Når slike kostnader skyves over på boligprosjekter, bidrar det til lavere boligbygging. Det er spesielt merkbart i pressområdet der behovet er størst, sier hun.
Trenger 130.000 boliger
Helge Eide i KS mener tvert imot at mange prosjekter ikke hadde blitt realisert om NHO Byggnæringen hadde fått det som de ville.
Da hadde nemlig ikke nødvendig infrastruktur kommet på plass i det hele tatt, mener han.
– NHO Byggenæringens ønske ville nok ført til at kommunene i større grad hadde vurdert å gjøre utbygging avhengig av at nødvendig infrastruktur var på plass først. Mange boligprosjekter ville da ikke blitt realisert, eller i alle fall blitt satt på vent i lang tid dersom kommunene skulle ta alle kostnadene knyttet til infrastrukturen, sier Eide.
Regjeringen har som mål at det skal bygges 130.000 nye boliger før 2030.
I og med at det bygges altfor få boliger i Oslo, blir presset på byene rundt desto større.
Et sted med stort vekstpotensial, er Moss. Her har blant andre utbyggeren Selvaag planer om å bygge 2500 boliger i området Høyden.
Men utbyggingen trekker ut.
Østfold fylkeskommune har nemlig stilt krav til utbyggeren om å finansiere infrastruktur som Selvaag har vanskelig for å akseptere.
En særskatt
Blant annet har utbyggerne fått krav om å finansiere kollektivfelt på begge sider av fylkesveien gjennom området, til en kostnad av 400 millioner kroner.
Etter fem års strid og utsetting, skriver nå Moss Avis at det kan gå mot en løsning.
Nina Solli i NHO mener det offentliges krav til å finansiere det som har vært kommunale oppgaver i praksis har vært en snikinnføring av en særskatt.
– Ja, i praksis er det en ekstra skatt for de som kjøper nye boliger. Kommunen krever at private bygger infrastruktur som ellers ville vært finansiert over fellesskapets budsjetter. Når den kostnaden kun legges på de som trenger et nytt sted å bo, blir dette i realiteten en særskatt for kjøpere av boliger, sier direktør Solli.
English (US)