Bygde barnehage på ni uker – med gjenbruksmaterialer

Klimagassene vi slipper ut, gjør at mindre varme kommer ut gjennom atmosfæren.

Verden må bli grønnere.

Mikkel Ole Sokki (32) vil bidra til endringer for at kommende generasjoner skal få oppleve en frisk Moder Jord.

Men å gjøre endringer er ikke uten utfordringer.

Fjerde gangen bygget ble flyttet

– Dette bygget har egentlig gjort jobben sin. Det at vi klarer å gjenbruke et slikt bygg er utrolig tøft.

Med entusiasme viser Sokki sitt nyeste byggeprosjekt.

Et barnehagebygg – satt sammen av 16 brukte Moelven-moduler fra 2010.

Ifølge han er dette fjerde gangen bygget ble flyttet på.

Det forskes på en bærekraftig byggebransje (ekstern lenke). De står nemlig for noen av de største utslippene i næringslivet.

På verdensbasis står byggenæringen for 40 prosent av alle klimagassutslipp og i Norge for rundt 16 prosent.

Man klarer ikke å bruke et material 100 prosent, så man må beregne at 7–10 prosent går til spille som kapp.

– Langt færre materialer kommer inn på byggeplassen når man har ferdige moduler. Her bruker vi lite materialer, da blir det mindre kapp også, sier Sokki.

Det bidrar til at det blir mindre byggeavfall.

På lignende prosjekt med ombygging og nybygg, estimerer Sokki en reduksjon av byggeavfall på inntil 60 prosent.

– Vi er veldig stolte over å bygge så miljøvennlig.

I flere rom brytes veggen med forskjellige veggplater, som blant annet i barnas inngangsparti:

– Litt urettferdig lettvint

Skal man legge mer til rette for gjenbruk, så må regelverket endres.

Det mener seniorforsker ved SINTEF, Petra Rüther.

– Det er sterke begrensninger når det gjelder å framskaffe teknisk dokumentasjon.

Nye produkter fra fabrikk har dokumentasjon, det har ikke brukte – men begge må oppfylle kravene.

– På brukte varer har man ikke den sikkerheten enda, for det fins ikke retningslinjer for hvordan man skal gjøre det.

Det kan derfor være vanskelig å få noen til å gå god for produktene.

Ifølge Rüther er det er mye vilje og kunnskap om ombruk i byggenæringen, men det mangler politisk satsing.

– Politikken gjør det enkelt for seg selv, ved å overlate alt til bransjen selv å løse. Det syns jeg er litt urettferdig lettvint.

– Det handler om både politiske og økonomiske insentiver, og støtte for å få dette markedet opp å gå. Det er det lite av i dag.

Rüther forteller at hun er utelukkende positiv til Sokkis prosjekt.

– Jeg syns det er veldig positivt at man setter det som et mål. Det er ikke den enkleste veien i dag.

Sokki har samme erfaring som Sintef, og han savner en «gulrot» for de som velger ombruk.

– Man burde hatt støtteordning som motiverer bransjen til å praktisere ombruk. Slik det er nå, er det enda for uforutsigbart til at bransjen vil ta det i bruk for fullt, sier Sokki.

Følger en bruk-og-kast-tankegang

– Vi trenger denne type prosjekter som viser at det er mulig å arbeide med ombruk i denne næringa. Vi trenger flere slike prosjekter, og i enda større skala.

Det sier Marte Forland Meland, regionleder i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender i Trøndelag.

De samarbeider med yrkesfaglige linjer på videregående skoler om gjenbruk, og mener at det ikke skjer nok i byggenæringa.

– I dag følger den en bruk-og-kast-tankegang. Målet vårt er å få den sirkulær, som betyr at vi må bruke de ressursene vi allerede har tatt opp fra naturen.

Fordal Meland registrerer at noen aktører tester gjenbruk, men mener at det er for lite og det går for sent.

– Vi er nødt til å få endret lovverk, reguleringer og intensiver på en hensiktsmessig måte, slik at bransjen dyttes i en sirkulær retning.

Rett ombruk til rett bygg

Siden 1950 har Moelven produsert «Moelven-brakkene».

Det er ikke ofte de hører om moduler som gjøres om til permanente bygg, men opplever at det er en økende trend.

Moduler er i utgangspunktet en byggemetode som legger til rette for gjenbruk.

– Men hvis avstanden fra hva bygget er, til hva det faktisk skal bli, er for stor, så kan det være et kost-nytte-spørsmål om det lønner seg å gjenbruke eller bygge nytt, sier direktør for Moelven ByggModul, Frode Killi.

Killi mener at man må tenke rett ombruk til rett bygg og til rett tid.

– Om en skolemodul blir en barnehage, så er det såpass familiært og krever såpass lite justering for å treffe de ulike tekniske forskrifter.

Nettopp der har Sokki truffet på rett ombruk, mener Killi.

Siden modulene egentlig er bygget som en skole for småtrinnet, var ikke store tilpasninger nødvendig.

Det gikk bare ni uker fra første spadetak ble tatt, til de kunne de ønske barna velkommen til barnehagen.

– Vi har hatt usedvanlig kort byggetid, og jeg har aldri vært med på en slik prosess før.

Derfor har de også kunne fokusere på gjenbruk innvendig.

– Deler av materiell som er på byggeplassen er overskuddsmateriell fra tidligere prosjekter. Slike har potensial for å bli kastet.

– Det er et prinsipp i samisk oppdragelse. Ikke ta mer enn det du trenger og ta vare på naturen, for den skal du høste av, sier Sokki.