Bruker nær én milliard på dette «egget»: – Vi har store forventninger

– Ting har blitt fryktelig dyrt, og byggekostnadene stiger kraftig for tiden. Dessverre har det tatt for lang tid, og det har kostet for mye, sier Nordlaks-gründer Inge Berg.

Han snakker om selkapets nye, store satsing. Et av oppdrettsnæringens største og dyreste eksperimenter, det såkalte «Storbåtsegget».

Håpet er at anlegget kan gi viktige svar i arbeidet for å bekjempe lakselus, en liten parasitt som har gitt oppdrettsnæringen hodebry i lang tid.

Prislappen på prosjektet nærmer seg nå én milliard kroner.

– Jeg skulle gjerne sett at man hadde holdt både budsjett og leveringstid, sier Berg.

Anlegget er 78 meter i diameter, og blir seende ut som et flytende egg i vannet.

Det ble produsert i Tyrkia, og brukte flere uker på ferden nordover til Raftsundet i nordlandskommunen Hadsel.

Men til tross for høye kostnader, kan prosjektet altså bli verdt pengene, dersom det funker som de håper.

Skal stenge lusa ute

Inne i «Storbåtsegget» skal over 3000 tonn laks svømme skjermet fra omgivelsene. Konstruksjonen er tett ned til rundt 20 meter under overflaten, men åpen i bunnen. Teorien er enkel:

– Konsentrasjonen av lus er vesentlig høyere i de øvre vannlagene. Hvis man stenger vanninnstrømmingen i overflaten, vil man redusere tilførselen av lakselus, sier prosjektleder Bjarne Johansen.

Langs nedre del av konstruksjonen står faste skovler som skal fange opp havstrømmen, lede friskt vann inn i tanken og dermed sørge for utskifting av vannet.

Men mens Nordlaks håper teknologien skal være med å løse lusekrisa, advarer forskere om helt nye farer.

– Øker risikoen

Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet forsker på fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Han peker på at lukkede anlegg løser noen problemer, men skaper nye.

Oppedal trekker frem perlesnormaneter, en manet som kan ta livet av oppdrettsfisk, som et hypotetisk eksempel.

I åpne merder treffer maneten nota, delvis stopper eller driver inn og ut i en begrenset del av merden.

I et lukket anlegg med inntak av vann er risikoen en helt annen.

– Får du en perlesnormanet inn i inntaket her, blir den kvernet opp til bitte små brennende partikler. De sprer seg rundt og sirkulerer i hele den lukkede merden, og plutselig kan all fisken være ødelagt, sier Oppedal.

Han understreker også sårbarheten i systemet. Mens laksen i dag får friskt vann gratis av naturen, er «Storbåtsegget» avhengig av teknikk.

– Når du lukker fisken inne, har du mye mer ansvar. Det er mer du skal ha kontroll på, og da øker risikoen for at noe kan gå galt. Hvis strømmen går eller pumper svikter, får fisken verken oksygen eller nytt vann, sier forskeren.

– Ingen revolusjon

Selv om dimensjonene er enorme, er Nordlaks nøkterne i sine løfter.

– Vi ser på dette som et utviklingsprosjekt for å lære. Det er ingen revolusjon for næringen, men et steg i den gradvise utviklingen, sier Inge Berg i Nordlaks.

Her får gründeren støtte fra forskerhold.

Heller ikke Frode Oppedal tror lukkede anlegg i sjø vil erstatte dagens oppdrett fullt ut.

– Du klarer ikke å erstatte fortrinnene med åpne merder, der enorme vannmengder renner rett gjennom, sier han.

Oppedal tror teknologien heller ender opp som en slags «barnehage» for laksen i en tidlig fase.

– Hvis du kan beskytte fisken her mens den er liten, før du setter den ut i åpne merder, kan det ha en funksjon. Men jeg tror ikke dette blir fremtiden for hele produksjonen, sier Oppedal.

De første fiskene flytter inn til våren. Først da får Nordlaks svar på om gigantsatsingen faktisk gir friskere laks.

– Vi har store forventninger, men dette er nytt. Derfor tar vi det steg for steg, sier Johansen.