Brannvesenet krever over 11 millioner etter storbrann: – Svært uvanlig

Oppryddinga hos dekkgjenvinningsbedriften Ragn-Sells i Bamble pågår ennå for fullt etter storbrannen i november.

Og nå begynner også regningene å komme.

Bare kravet fra Grenland brann og redning er på nesten 11,4 millioner kroner og må betales innen 10. februar.

– Den har kosta oss veldig mye penger. Det var en veldig spesiell brann, og veldig mye utstyr og klær har blitt ødelagt underveis, sier økonomi- og administrasjonssjef, Marianne Tovsen Savio.

Brannvesenet har aldri sendt ut en større regning.

Utstyr blei forsøkt reparert og reingjort, men vernebekledningen blei så tilgrisa og ødelagt at den ikke kan brukes igjen,

Bare ett sett koster over 20.000 kroner.

Hun sier det ikke er vanlig at de tar betalt etter slokkearbeid, og privatpersoner trenger ikke være bekymra for å ende opp med regninga dersom det skulle brenne hjemme.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har slått fast at det ikke kan kreves kompensasjon for slike lovpålagte oppgaver, og de er allerede finansiert av det offentlige.

– Den vanlige huseier eller bedriftseier skal ikke være redd for at brannvesenet fakturerer, men dette er en miljøhendelse og da er det skadevolder som skal betale.

I tillegg vil virksomheter som jobba for brannvesenet sende regningene sine direkte til Ragn-Sells.

– Måtte dra ting fra hverandre for å få slokka

Brannen på Skjerkøya i Bamble brøyt ut 19. november i fjor, og starta trolig i en avfallskvern.

Da brannen tok tak, velta det opp sort røyk fra området hvor det var lagra bildekk fra hele landet.

Skoleelever og barnehagebarn måtte holdes inne, og innbyggerne i området blei bedt om å holde vinduene lukket.

Sivilforsvaret, Røde Kors og store brannstyrker fra en rekke kommuner bidro i den krevende slokkinga som varte i over to uker.

Bare brannmannskapene jobba i rundt 6000 timer.

– Brennende dekk er nesten som brennende olje. Uansett hvor mye vann de pøste på, slokka det ikke. De måtte dra ting fra hverandre for å få slokka inni der. Det var en veldig spesiell innsats med veldig mye mannskaper over lang tid, sier Tovsen Savio.

– Svært uvanlig at brannvesenet krever penger

– At brannvesenet krever penger i etterkant, er svært uvanlig. Jeg har aldri hørt om at brannvesenet har sendt regning i denne størrelsesordenen, sier Eivind Rake.

Han er tidligere brannsjef og var den første her i landet som tok doktorgrad i beredskap og krisehåndtering mens han jobba i etaten.

I spesielle tilfeller kan brannvesenet sende regninger hvis de hjelper nabobrannvesenet, og ved risikofylte oppdrag, spesielt hvis selskapet har vært uaktsomt.

– Ved akuttforurensing som søl av kjemikalier og olje har det flere ganger blitt sendt regninger til selskap.

Det fins ingen oversikt over hvor mye brannvesen har krevd i etterkant av branner, men i en storbrann i et gjenvinningsanlegg på Forus i 2022 måtte anleggseier blant annet betale for bortkjøring og deponering av brennbart avfall.

– Det var kostnader for flere millioner kroner, sier Rake.

Forsikringa dekker ikke alt

Fortsatt ligger det lenser og siltgardiner i sjøen for å holde søl innenfor sperringene etter storbrannen i Bamble.

Selve opprydninga på tomta vil trolig pågå i tre-fire måneder til.

Driftsdirektør Rune Stensli i Ragn-Sells sier det har kommet krav, blant annet for vasking av hus. De er også i dialog med båtopplaget som er nærmeste nabo – og brannvesenet.

– Vi har en god dialog med brann- og redning, og skal nå komme til en enighet innenfor rimelig tid, sier driftsdirektør Rune Stensli i Ragn-Sells.

– Har dere økonomi til å betale det denne brannen vil koste?

– Vi har en solid eier og bra likviditet. Vi drifter godt til vanlig både i Norge og i flere land. Vi er langt på vei forsikra til å dekke veldig mye av dette. Men vi forventer at det blir noe egenkostnad.

Han ønsker ikke å spekulere i hvor stort det beløpet kan komme til å bli.

10.000 dekk brant opp

Ifølge et brev bedriften har sendt til Miljødirektoratet brant rundt 10.000 tonn bildekk opp i storbrannen.

I brannen oppsto det masser med dekkrester som er karakterisert som farlig avfall på grunn av innholdet av sink.

Etter brannen lå rundt 5.000 tonn masser med brente dekk igjen på Skjerkøya.

Dette avfallet har bedriften fått en midlertidig tillatelse til å lagre og behandle innen tre måneder.