Boligprisene kan øke mer med reduserte krav til egenkapital for boliglån, og da er vi like langt

AFTENBLADET MENER: Boligprisene kan øke mer med reduserte krav til egenkapital for boliglån, og da er vi like langt.

Flere kan komme til å være interessert i å kjøpe de samme boligene med et redusert krav til egenandel på boliglånet. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Regjeringen senker kravet til egenkapital for boliglån. Det betyr at boligkjøpere, som i dag må ha en egenkapital på 15 prosent av kjøpesummen for å få boliglån i banken, etter nyttår bare må ha en egenkapital på 10 prosent.

Da kan du låne 90 prosent av prisen på boligen i banken.

– Det er viktig at forskriften stiller krav til egenkapital. Det gjør at husholdningene er bedre rustet til å møte et eventuelt boligprisfall, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en uttalelse.

Utlånsforskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis, og er avgjørende når bankene vurderer hvem som får innvilget boliglån, og hvor mye lånekundene kan få.

Utlånsforskriften ble fastsatt i 2015 for å redusere boligprisveksten og husholdningenes gjeld. Forskriften har blitt revidert og videreført flere ganger. Dagens utlånsforskrift er fra 1. januar 2021.

Mange mener at den ikke har virket etter sin hensikt. Den har ført til at unge uten en «foreldrebank» i ryggen, folk med vanlige inntekter, fagarbeidere og familier med barn, har hatt problemer med å komme seg inn på boligmarkedet.

Tanken med denne endringen i kravet til egenkapital er derfor at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Endringen kan bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet, mener regjeringen.

Men flere økonomer peker nå på at denne endringen først og fremst vil være med på å øke etterspørselen etter boliger, og at prisene da vil stige mer. Fordi lånekravene senkes for alle, og det dermed vil bli større etterspørsel etter de samme boligene, vil dette kunne bidra til at prisveksten stiger i hele boligmarkedet.

Spesielt kan dette komme til å ramme markedet for mindre leiligheter og hus, de boligene førstegangskjøperne er ute etter, tror økonomene.

Noen har også pekt på at timingen for endringen ikke nødvendigvis er den beste. På grunn av både lav nyboligbygging, lav arbeidsledighet, gode lønnsoppgjør, forventede kutt i rentene og lavere inflasjon, er boligprisene i hele landet er allerede ventet å stige neste år

Tanken er god, og det bra med alle tiltak som kan sørge for at flere skal kunne komme seg inn på boligmarkedet. Men dersom denne endring bare fører til at boligprisene for de som allerede har problemer med å kjøpe sin første bolig bare øker, er vi like langt.

Håpet må da være at flere ser på mulighetene for å bygge nye boliger, slik at boligmarkedet på sikt kommer mer i balanse.