Begrepet viking er norsk

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Professor Stein Ringens kronikk i Aftenposten 23. november må korrigeres.

Begrepet viking har ikke sin opprinnelse i nasjonalromantikken. Han kunne for eksempel slått opp i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder (KLNM) på ordet «viking», som er «fyldig belagt i norsk-islandske skrifter fra hele middelalderen og i skaldedikt, men savnes i dansk og svensk materiale».

Ordet finnes likevel på danske og svenske runesteiner og brukes blant annet av Adam av Bremen (død cirka 1080 e.Kr.): «Ipsi vero pyratae, quos illi Wichingos appellant» – altså pirater som kalles vikinger.

Ordet ble brukt både i en konkret betydning: «en som kjemper til sjøs eller pirat», og abstrakt om handlingen: «hærferd til sjøs». Det kommer sannsynligvis av vik i betydning bukt. En tredje (og opprinnelig?) betydning av viking er de som kommer fra området Viken, strekningen fra RygjarbitRygjarbitRygjarbit var i middelalderen navn på Agders og Gulatingslagens østligste grensepunkt ved Skagerrak. Kilde: Store norske leksikon øst i Agder til Göta elv i Sverige, et område kjent fra 600-tallet.

I Olav Tryggvassons saga om hendelser cirka 970 står det i moderne oversettelse: «Kong Harald (Gråfell) seilte ut fra Viken og til Limfjorden og la til ved Hals. Det ble sagt at danekongen snart skulle komme dit. Da Gull-Harald hørte det, seilte han dit med ni skip. Han hadde gjort klar flåten før, som om han ville dra i viking. Håkon Jarl hadde også sin flåte klar og eslet seg i viking; han hadde tolv skip, store alle sammen.»

En annen av stormennene ble kalt «Viking-Kåre». Begrepet viking er norsk, men var alt i middelalderen også kjent i Europa av «lærde menn». Først senere ble det allment kjent, som Ringen skriver.

Dette overlater jeg til andre å kommentere på grunn av begrenset plass, men innsatsen var ikke mislykket: Til Ringens påstand om at vikingtiden ikke ga noen varige (geopolitiske) virkninger, vil jeg hevde at vikingkongene skapte grunnlaget for dagens stater i Norden.

Kan det være at Ringens ståsted i Storbritannia, med kolonirike og fortellingene om de bestialske overfallene på kirker og klostre, påvirker fortellingen hans?

Kjell Hødnebø

Dr.art. historie