I Lund kommune er plass ingen mangelvare.
Det er noe av det Haithem Al-Habash (49) tenker på, når han ser utover de grønne slettene foran huset han har kjøpt til seg selv, kona og de to barna.
Kontrastene er store fra Gaza, som er et av verdens tettest befolkede områder.
– Jeg må tapetsere et av rommene slik at det blir klart til barna kommer, sier Haithem til VG.
Da han først kjøpte det over 300 kvadratmeter store huset, skjønte han egentlig ikke hva han skulle med så mye plass.
– Men nå vet jeg. Det er for dem, sier han.
Haithem snakker om sine fem nevøer og nieser i Gaza, som alle har fått oppholdstillatelse i Norge.
Hans brors familie på syv, med mor, far og de fem barna, bodde i et hus sentrum av Khan Younis.
Etter at Hamas gikk til angrep på Israel og tok gisler 7. oktober, og Israel svarte med den massive krigen som har pågått siden, har familien i stedet måtte rømme til sommerhuset deres i al-Mawasi.
Der var familien samlet i desember i fjor, etter at IDF hadde bedt beboere i Khan Younis evakuere. Ifølge Haithem var sommerhuset deres i det IDF kalte en «trygg sone
».Forskjellene er store fra Lund til Sør-Gaza.
Da bomben traff sommerhuset var far og én av sønnene ute i gaten.
De kunne se store deler av huset bli jevnet med jorden, mens de visste at flere familiemedlemmer fortsatt var i huset, forteller Haithem.
– Min svigersøster ble drept den dagen.
Barna mistet moren sin og to andre familiemedlemmer i angrepet. De fem søsknene fikk bare lettere skader.
Videoer viser dem på sykehuset like etter.
Faren deres er dypt traumatisert etter å ha mistet konen, sier Haithem.
– Broren min er lei seg. Sint. Snakker ikke mye. Av og til stikker han av uten at barna vet hvor, sier Haithem til VG.
Legen i Gaza som har undersøkt broren til Haithem, slår fast at han har PTSD. Han føler seg atskilt fra virkeligheten og kan ikke tro at kona er drept, står det i dokumenter VG har sett fra Utlendingsnemnda (UNE).
Faren er ikke lenger i stand til å ta vare på barna.
I løpet av de 11 månedene krigen har pågått, har familien mistet ikke bare ett hjem – men to.
I dag befinner de seg i en flyktningleir. De har ikke tilgang på rent drikkevann eller nok mat. Sult er et utbredt problem.
De er også i fare for nye angrep og sykdom.
Samtidig har familien et stort håp, for faren ønsker at deres onkel i Norge skal overta omsorgen.
– Barna har et nytt og trygt hjem som venter på dem, med omsorgspersoner som vil ta vare på dem, forteller advokat Hilde Firman Fjellså.
Familien søkte om familieinnvandring, men fikk først avslag fra Utlendingsdirektoratet.
Advokatene klaget til Utlendingsnemnda, som ba om et møte med Haithem.
– Jeg sa kun en ting til nemnda da jeg møtte dem: Barna trenger hjelpen deres og de trenger Norge.
De ga familien medhold, og 30. august fikk de fem barna tillatelsen de trenger for å komme til Norge, der deres onkel venter på dem i Lund.
Haithem blir stille når VG spør hvordan han reagerte da han fikk beskjeden. Til slutt svarer han gråtkvalt.
– Jeg gråt skikkelig.
Han prøvde å ringe barna for å gi dem beskjed. Det tok flere timer før han fikk tak i dem.
Da han først fortalte dem nyheten, knakk de også sammen.
– Da var det de som gråt skikkelig.
Men barna er fortsatt i Gaza, og fortsatt i fare ifølge onkelen. På disse tre ukene som har gått siden tillatelsen ble gitt, har to av deres søskenbarn blitt drept.
Nå haster det for familien å få søsknene ut.
Full stans
De palestinske passene deres er i Ramallah på Vestbredden. Alt de trenger å gjøre for å komme seg til Norge, er å hente reisedokumentene i Kairo, Beirut, Amman, Alger eller Tel Aviv. Passene kan også fraktes til dem.
Men helt siden mai har det ikke vært mulig for norske myndigheter å få noen ut av Gaza. Heller ikke gjennom grenseområdet til Egypt, den såkalte Philadelphi-korridoren
i Rafah.Det var gjennom denne passasjen at Norge hentet hjem rundt 300 nordmenn etter at krigen brøt ut i fjor.
Siden mai i år har Israel tatt full kontroll over denne grenseovergangen.
– Derfor må norske myndigheter komme på banen og sørge for å få barna ut. Dette klarer ikke barna selv, sier Firman Fjellså, advokaten til familien.
– Israel har fullstendig kontroll på grenseområdene. Hvilken type hjelp mener dere Norge kan gi barna, slik situasjonen er nå?
– Hva som konkret kan gjøres nå er jeg trygg på at UD har mest oversikt over. Vi må ikke glemme at Norge, og da særlig utenriksministeren, har omfattende ekspertise på Midtøsten, hvis noen får det til er det han og hans stab, sier Firman Fjellså, som åpenlyst frir til statsråd Espen Barth Eide (Ap).
– Krevende forhold
VG har spurt Utenriksdepartementet om Norge kan be om bistand fra Israel til å få ut barna eller om det nå er isfront mellom partene.
Kritikken har haglet fra Israel, mot Norge og utenriksminister Barth Eide, etter at Norge blant annet anerkjente Palestina som stat i mai.
Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik svarer at forholdet til den sittende regjeringen i Israel er krevende.
– Det skyldes blant annet Netanyahu-regjeringens gjentatte brudd på humanitærretten i forbindelse med krigføringen i Gaza, i tillegg til Israels folkerettsstridige okkupasjon på Vestbredden, med deres stadige utvidelser av ulovlige bosetninger og undergravningen av palestinske myndigheter.
UD skriver i en e-post til VG at de ikke kommenterer enkeltsaker, men at de er svært bekymret for dem som fortsatt befinner seg i Gaza.
Likevel sier UD at norske myndigheter ikke kan bistå alle som har oppholdstillatelse med å gjennomføre reisen til Norge.
– Dette gjelder uavhengig av hvor man befinner seg, skriver UD.
Haithem selv er overbevist om at familien kommer til å få hjelp av Norge.
– Det er ingen mulighet for at barna kommer seg ut av Gaza uten hjelp fra norske myndigheter. Derfor er jeg overbevist om at Norge kommer til å hjelpe dem ut, sier en bestemt Haithem.
Foto: Marie von Krogh / Marie von Krogh
Norge gir ikke bistand
Heller ikke Justisdepartementet kommer til å tilrettelegge for å få barna ut av Gaza, opplyser de til VG.
Statssekretær Even Eriksen (Ap) sier de har stor forståelse for at det er en tung situasjon for familien.
– Norske myndigheter kan dessverre ikke sørge for at alle som nå har fått oppholdstillatelse faktisk kan gjennomføre reisen til Norge, skriver Eriksen til VG.
Fra Gaza til Rogaland?
– I krigen i Gaza er håp en knapphet. Det å finne et håp å holde fast i har gjort mye for barna, sier Haithem.
Derfor har ikke Haithem fortalt barna at norske myndigheter ikke aktivt gjør noe for å få dem ut.
– Siden de fikk beskjed om at de har fått oppholdstillatelse i Norge, snakker eller tenker de ikke på noe annet.
De ber ham vise dem rundt med telefonen når de snakker sammen.
Foto: Marie von Krogh / Marie von Krogh
– Hver dag snakker vi bare om Norge. Hvor fint det er her, hvor fint de skal ha det. De vil se rommene sine, høre om skolene, språket, de ber meg vise huset og området rundt, sier Haithem.