Barn blir ikke «omvendt» av et flagg – men noen voksne blir tydeligvis trigget av det

Tanken om at barn kan «bli noe» fordi de ser et flagg eller lærer at mennesker finnes i ulike varianter, er absurd. Barn vokser ikke opp omgitt av Pride. De vokser opp omgitt av heterofili – i filmer, bøker, reklame, skole, familie og kultur.

Likevel ender ikke alle opp som heterofile. Merkelig, ikke sant?

Så hvorfor i all verden skulle et regnbueflagg ha større påvirkningskraft enn alt annet barn eksponeres for – hver eneste dag?

Når Pride markeres, er det ikke for å påvirke barns legning, men for å synliggjøre mangfold og forebygge mobbing.

Det er hele poenget.

Problemet er ikke at barn lærer om at mennesker er forskjellige. Problemet er at noen voksne ikke tåler at den forskjellen blir synlig.

Så man lager en fortelling: At barn er sårbare for «påvirkning». At de kan «forvirres». At noen må «beskytte» dem.

Men det man i realiteten gjør, er å undervurdere barn – og samtidig pakke egne holdninger inn som omsorg.

Barn tåler å lære at verden er større enn dem selv. Det de ikke trenger, er voksne som gjør mangfold til noe farlig.

For la oss være ærlige: Det handler ikke om barnas trygghet.

Det handler om voksnes ubehag.