Anita (51) har fulgt over 40 personer inn i døden. Nå vil flere bli som henne

2 hours ago 1

– Jeg syns det er like rart hver eneste gang. Først er det liv. Så er det ikke liv.

Mens noen doulaer hjelper mennesker inn i livet, følger dødsdoular mennesker gjennom livets siste fase.

Som Norges første dødsdoula har Anita Bjølge-Oller vært til stede mens over 40 mennesker har tatt sine siste åndedrag.

– Den overgangen, når det er tydelig at ingen er igjen i kroppen lenger, klarer jeg ikke helt å forstå.

51-åringen har startet Dødsdoulaskolen i Norge. Oslo-skolen kurser mennesker til å bli dødsdoulaer, personer som hjelper dødelig syke inn i døden.

Målet er å gjøre møtet med døden lettere for mennesker med en uhelbredelig sykdom.

I Norge finnes det kun et fåtall dødsdoulaer. Internasjonalt har fenomenet for lengst fått fotfeste.

Tar av i utlandet: – Et kall

Tusenvis av mennesker over hele verden får hjelp av en såkalte «Death Doula» eller «End of Life Doula».

Etter at Nicole Kidman nylig avslørte at hun selv trener for å bli en dødsdoula, har fenomenet skutt fart, ifølge The Guardian.

Den prisbelønnede skuespilleren, kjent fra suksesser som «The Hours» og «Babygirl», fant ut at hun ville støtte folk inn i døden etter at moren hennes gikk bort.

– Da moren min døde, var hun ensom, og det var begrenset hva familien kunne tilby, sa skuespilleren til San Francisco Chronicle.

Flere andre stjerner har slengt seg på trenden, inkludert «Hamnet»-regissør Chloé Zhao.

I USA har «The National End-of-Life Doula Alliance» samlet 2000 medlemmer siden 2019.

I Storbritannia rapporterer «End of Life Doula UK» om en økende etterspørsel.

I fjor meldte 114 nye doulaer seg inn i organisasjonen, og 200 briter fikk hjelp av en dødsdoula, opplyser organisasjonene til TV 2.

Også i Sverige har interessen tatt av. Siden 2021 har Jenny-Ann Gunnarson kurset 140 dødsdoulaer gjennom «DödsDoulan».

– Det er et kall. For meg er det å være i «dødsrommet» så naturlig at jeg ikke vil gjøre noe annet, sier Gunnarson til TV 2.

De døendes høyre hånd

Her til lands er dødsdoulaene fortsatt et nytt fenomen.

Siden oppstarten i 2024 har Bjølge-Oller kun kurset fire dødsdoular som praktiserer i dag.

Men interessen er stor, ifølge Bjølge-Oller.

Stadig flere tar kontakt, både mennesker som vil bli dødsdoula og dødssyke som ønsker støtte i livets siste fase.

– Det er et nødvendig yrke. Det er bare det at folk ikke vet at det finnes.

Selv oppdaget hun yrket etter at begge foreldrene døde med kort mellomrom.

Møtet med det hun opplevde som en kald og upersonlig gravferdsbransje satte spor.

Hun ville bidra til et tryggere møte med døden, både for den døende og de etterlatte. Kort tid etter sa hun opp jobben og startet eget begravelsesbyrå.

Etter hvert merket hun at mange ønsket mer enn praktisk hjelp. Veien til å bli dødsdoula ble kort.

– Folk ville ha kontakt. Noen ville snakke om frykten. Andre ville planlegge hvordan de ønsket at den siste tiden skulle være, sier hun.

– Hjelper fra A til Å

I Oslo har Bjølge-Oller hjulpet utallige dødssyke i livets siste fase.

Noen trenger hjelp til å planlegge begravelse. Andre trenger noen å snakke med. Enkelte ønsker noen som kan sitte med dem når angsten blir for stor.

Klientene er både unge og gamle. Noen har en stor familie rundt seg. Andre har ingen, ifølge Bjølge-Oller.

En ting har de til felles: De skal dø.

– Se for deg at du får beskjeden om at du har fått uhelbredelig kreft. Det er som at noen river teppet under beina på deg. Det er helt grusomt, sier Bjølge-Oller.

– Jeg hjelper personen fra A til Å. Absolutt alt.

Dødsdoulaen skal sikre at overgangen til døden blir trygg, både for den dødelig syke og for de pårørende.

– Det er forskjellig fra person til person. Det er ingen som er like. Aldri.

Men medisinsk og juridisk hjelp overlater hun til ekspertene.

– Vi skal ikke erstatte helsevesenet. Vi er nødvendige på hver vår kant.

Ble med klient til Sveits

En ting er likevel sikkert, ifølge Bjølge-Oller:

Den døendes ønsker skal alltid stå i sentrum.

– Hvor langt strekker du deg for å oppfylle den døendes ønsker?

– Alt innenfor norske lover, sier Bjølge-Oller.

Hun forteller at en dødsdoula ble med en klient til Sveits for å gjennomføre assistert dødshjelp.

– Vi skal legge til rette for alt, om de vil kremeres og hvor asken skal fordeles. Kunnskap om norsk lov er også en del av kursingen.

Og hjelpen er ikke gratis. Selv tar Bjølge-Oller betalt 1200 kroner i timen for å hjelpe de døende.

Den mest aktive klienten betalte 20.000 kroner for dødsdoulaens støtte over flere år.

– Det snakkes mye om økonomi her i Norge, men det er mange som har penger som de ønsker å bruke, sier hun.

– Døden blir mindre ensom

– Som profesjonalisert rolle er dødsdoula relativt nytt i Norge, men selve ideen er gammel. Mennesker har alltid hjulpet hverandre gjennom døden.

Det sier Urszula Ewa Kuziola.

Etter 20 år på jobb i sykehjem og hjemmetjenesten bestemte hun seg for å bli dødsdoula.

– For meg betyr det å være dødsdoula å bidra til at døden blir mindre ensom, litt mer forståelig og så verdig som mulig.

Hun tror dødsdoulaer kan være et viktig supplement til helsevesenet fremover.

– Helsepersonell har ofte begrenset tid, mens en dødsdoula kan bidra med kontinuitet, samtaler og tilstedeværelse, både for den døende og for familien, sier hun.

– Døden er ikke bare er en medisinsk hendelse. Den er også menneskelig, relasjonell, praktisk og eksistensiell, sier dødsdoula Kuziola.

– Mange som er alene

Dødsdoula Bjølge-Oller mener dødsdoulaene er ikke et hinder, men et bindeledd mellom den døende, familien og helsevesenet.

– Menneskene som jobber i helsevesenet, er engler på jord, men systemet svikter noen ganger, sier hun.

Hun mener at mange har behov for ekstra hjelp.

– Det er mange som er alene, som ikke har familie og som ikke har barn.

Flere døende vil heller ikke at familien skal være omsorgsperson, ifølge dødsdoulaen.

– Familiene setter stor pris på jobben jeg gjør. De pårørende ringer i ettertid for å spørre om praktiske ting og for å holde på minnet av den døde.

– Behovet har eskalert

– At det er marked for det, er det ikke tvil om, sier Pernille Backer Lemming i Våketjenesten i Røde Kors.

Som frivillig i Våketjenesten bistår de med tilstedeværelse for døende i livets aller siste fase, når pårørende ikke kan eller ikke ønsker å være til stede.

Siden oppstarten for åtte år siden har tjenesten sett en markant økning i mennesker som dør alene, ifølge Lemming.

– Vi ser at behovet har eskalert. Vi er flere som dør nå, samtidig som ting rundt oss forandrer seg.

En presset kommuneøkonomi og endrede holdninger til døden spiller en stor rolle, ifølge Lemming.

– I en perfekt verden så hadde det ikke vært behov for oss, for da hadde helsepersonell og pårørende gjort dette arbeidet. Men hvis vi ikke er der, så er ingen der.

Behovet er for stort, og de frivillige er for få.

– Så egentlig ønsker jeg all hjelp i bransjen velkommen.

Samtidig er hun skeptisk til doulaenes kommersielle interesse. Hun frykter at døden blir enda en tjeneste man kan «kjøpe seg ut av».

– Jeg er mest bekymret for at vi kjøper oss ut fra sorgprosessen. Plutselig går tiden, så har man ikke fått bearbeidet det slik man vanligvis ville gjort.

Lemming mener mange har fått en større avstand til døden.

– I gamle dager lå bestemor på stuebordet og alle kom og tok farvel. Nå synes mange det er veldig vanskelig. Jeg har aldri hørt om noen som angret på at de var der mens et familiemedlem døde. Døden er del av livet.

Kritisk til doulaene

Også fagmiljøene er skeptiske til det nye fenomenet.

Leder i Norsk forening for palliativ medisin, Ingeborg Skulberg, rapporterer at flere døende er ensomme.

Likevel mener de ikke at dødsdoula-virksomheten er løsningen.

Til TV 2 forteller Skulberg at foreningen ikke har kjennskap til doulaene eller erfaring med noen dødsdoulaer i sitt arbeid rundt om i landet.

– Vi er kritiske til dette tilbudet da det ikke er noen standardisert eller godkjent utdanning.

Foreningen stiller spørsmål ved både kvalitetssikring, etiske retningslinjer og om doulaene klarer å ivareta taushetsplikten.

– Betalte tjenester av denne art kan skape ulikhet, og det er risiko for at tilbudet kan utnytte sårbare pasienter og pårørende i en vanskelig situasjon.

Skulberg mener løsningen ikke ligger i kommersielle tilbud, men å styrke det palliative tilbudet i helsevesenet.

– Hvorvidt doulaer kan være til hindring for ekspertene er vanskelig å si sikkert, men potensielt kan det skje at de gir råd som ikke er faglig begrunnet, sier Skulberg.

Tror behovet vil vokse

– En dødsdoula skal ikke «ta over» eller gjøre det mulig å kjøpe seg bort fra sorg. Tvert imot handler arbeidet vårt om å støtte mennesker i å tørre å stå i det som skjer, sier dødsdoula Bjølge-Oller.

Mens dødsdoulaene har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, tror hun veien for å bli dødsdoula på fulltid i Norge er lang.

Selv holder hun fast i jobben i begravelsesbyrået.

Likevel tror hun etterspørselen for dødsdoular ikke kommer til å demme.